Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1518 (2009-2010)
Innlevert: 24.06.2010
Sendt: 24.06.2010
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 01.07.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Kan en kommune nekte å godkjenne tiltak på eksisterende byggverk, som er i tråd med gjeldende reguleringsplan, under henvisning til at ny reguleringsplan er under utarbeidelse, og kan kommunen kreve at det søkes om dispensasjon fra en plan som enda ikke er politisk behandlet?

Begrunnelse

Plan og bygningsloven § 34-2 fjerde ledd lyder:

"Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov."

- Til tross for det har undertegnede fått henvendelse om en tiltakshaver som ønsker å bygge tilbygg på sitt hus. Med tilbygget vil utnyttelsesgraden av tomta (BYA) i forhold til brutto tomtestørrelse være på 20,3 %. I forhold til netto tomtestørrelse (fratrukket veigrunn) vil utnyttelsesgraden være på 28 %.
Gjeldende reguleringsplan sier ikke noe om utnyttelsesgrad. Ingen av naboene har protestert på tiltaket. I forslag til ny reguleringsplan opererer administrasjonen med en begrensning på 25 %. Denne planen har enda ikke vært behandlet politisk.
Administrasjonen avviser så tiltaket fordi det er i strid med kommende reguleringsplan og viser til at det da må søkes dispensasjon og sendes ut nabovarsel på nytt. Tiltakshaver blir påført nye kostnader til rekommandert utsending av nabovarsel samt dispensasjonsgebyr på kr. 4000,- samtidig som han ikke vet hva han skal søke dispensasjon fra siden begrensningen ikke er vedtatt. I tillegg er det usikkert hva saksbehandlingstiden vil bli (gjennomsnitt for dispensasjonssaker er 12 mnd.) og utfallet av søknaden er helt uvisst.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Søknader om konkrete byggetiltak skal vurderes etter gjeldende plan- og bygningslov og gjeldende arealplaner for området.

Vedtatte reguleringsplaner gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av en ny plan. Dersom en kommune finner at et område bør undergis ny planlegging, kan den vedta midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningsloven § 13-1. På denne måten kan kommunen bestemme at nye byggetiltak ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Uten et slikt midlertidig forbud har kommunen ikke grunnlag for å avslå et byggetiltak som er i tråd med reguleringsplan.

Kommunen kan gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dersom det er vedtatt midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningsloven § 13-1, kan det søkes om dispensasjon fra forbudet. En kommune kan imidlertid ikke kreve at det søkes om dispensasjon fra en plan som eventuelt vil bli vedtatt i fremtiden.

Jeg mener at plan- og bygningsloven gir den enkelte kommune gode muligheter til å styre arealbruken innen sitt geografiske område, samtidig som viktige hensyn som rettsikkerhet og forutberegnelighet blir ivaretatt. I første omgang er det kommunen som har ansvaret for arealforvaltningen og planleggingen. Planlegging er imidlertid en dynamisk prosess, og ved revisjon av planer kan det være behov for å fryse situasjonen i påvente av en ny plan. I slike tilfeller kan reglene om midlertidig forbud mot tiltak være nødvendig for å sikre at arealbruken skjer i tråd kommunens standpunkt.