Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1546 (2009-2010)
Innlevert: 30.06.2010
Sendt: 30.06.2010
Besvart: 07.07.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Både såkornfondene som skal investere i distriktene og Investinor har problemer med å finne investeringer slik at fondenes kapital kan kanaliseres til små- og mellomstore bedrifter i oppstart eller ekspansjon slik meningen var. I mellomtiden tærer administrasjon og leting etter prosjekter på kapitalbasen.
Er statsråden tilfreds med utviklingen slik den fremkommer bl.a. i DN 29/6-10, eller vil han vurdere endringer i rammebetingelser, vilkår og arbeidsformer for fondene?

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: De distriktsrettede såkornfondene forvaltes av Innovasjon Norge på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, er eid av private og drives kommersielt. Staten bidrar med ansvarlige lån og tapsfond, men har ingen rolle i fondenes beslutningssystem. Dette innebærer at det er fondene selv avgjør hvilke bedrifter de investerer i og i hvilket tempo.

Fondene skal investere i selskaper som skal vokse og lykkes internasjonalt. Dessverre er det ikke veldig mange potensielt slike bedrifter i distriktene. Det er viktig å huske at det kun investeres i noen få av prosjektene som søker. Studier fra USA, hvor venturemarkedet er langt mer utviklet enn i Norge, viser at en svært liten andel av bedriftene som søker om investeringer fra venturefond mottar det.

Når det gjelder Midvest-fondene, som ble omtalt i Dagens Næringsliv 29. juni, kom disse fondene først i gang i 2008, senere enn de andre distriktsrettede fondene. Det fantes heller ikke noe investeringsmiljø i Namsos før disse fondene kom på plass, og oppbyggingen av et kompetent forvaltningsmiljø har tatt noe tid. Fondet gjennomfører nå investeringer, og investerer ikke i et tempo som skiller seg betydelig fra de andre fondene.

MENON Business Economics evaluerte såkornfondordningene i 2009. Et av de klare resultatene var at såkornfondene som ble opprettet i 1998-2000 hadde investert en for stor andel av midlene tidlig, slik at fondene i dag har begrenset kapital til oppfølgingsinvesteringer. Konkursen i såkorn-fondet for Innlandet er et eksempel på hvor ille det kan gå dersom det ikke holdes igjen tilstrekkelig kapital. At de distriktsrettede såkornfondene investerer i et roligere tempo enn fondene fra første runde mener jeg er positivt, selv om det absolutt ville ha vært positivt med en større søknadsmasse. Dersom Innovasjon Norge eller fondene selv tar kontakt med Nærings- og handelsdepartementet fordi de opplever at de ikke har handlingsrom nok til å benytte den kommitterte kapitalen, vil jeg selvsagt vurdere å gjøre endringer i rammebetingelsene. Samtidig må man huske på at ordningen er notifisert til EFTAs overvåkningsorgan ESA, og at mulighetsrommet endringer i vilkårene for fondene derfor er begrenset.

For å kunne oppnå suksess er fondene nødt til å holde igjen en betydelig del av kapitalen til oppfølgingsinvesteringer. Det tar tid å bygge opp porteføljeselskapene, og tilførsel av kompetanse og nettverk fra fondene er vel så viktig som kapitaltilførsel.

Når det gjelder Investinor deler jeg ikke din vurdering om selskapets tilgang på potensielle porteføljebedrifter. Som såkornfondene gjør Investinor sine investeringer på kommeriselle vilkår. Selskapet melder om god søknadsinngang, og vurderte i 2009 398 selskaper. Siden selskapet ble operativt har det vært blant de mest aktive venturefondene i Norden, og kun svenske Chalmers Innovation er registrert med flere investeringer i 2009 og så langt i 2010.