Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1581 (2009-2010)
Innlevert: 17.08.2010
Sendt: 17.08.2010
Besvart: 26.08.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Vil finansministeren tydeliggjøre loven og sørge for at det ikke er anledning til å ilegge eiendomsskatt på såkalte ikke faste installasjoner som flytebrygger, campingvogner etc.?

Begrunnelse

Sarpsborg kommune har som første kommune i landet besluttet å innføre eiendomsskatt på marinaer som har flytebrygger. Dette berører flere eiere av marinaer. 5 berørte har gått rettens vei for å få opphevet beslutningen - og prøve om loven gir hjemmel for anlegg som ikke har faste installasjoner. De har tapt i Tingretten og har varslet at de vil anke denne saken videre.
Kemneren i Sarpsborg opplyser at lovanvendelsen ikke er hjemlet i lov om eiendomsskatt, men i byskatteloven.
Området som berøres er små næringer med 1-2 faste arbeidsplasser knyttet til vedlikehold og verksted virksomhet - om sommeren noen flere sesongarbeidsplasser. Områdene vi snakker om ligger i distriktene og lever av den ekstra inntekt båt - og fritidsfolk legger igjen.
Marina eierne betaler den samme eiendomsskatt om båtplassene er belagt med båter eller ikke. I år har 4 av de 5 ledige båtplasser.
For båtforeninger og privatpersoner er dette skatt på skatt på skatt. Bryggene er betalt med allerede beskattede kroner. I tillegg er det betalt moms til staten. For privatpersoner inngår bryggene i den eiendommen som det allerede betales eiendomsskatt for. Ergo kommer eiendomsskatt på flytebryggen på toppen av allerede betalt skatt!
Eiendomsskatt på båthavner, både i private marinaer og i båtforeninger, fører til at sjø- og båtliv blir dyrere og vil først og fremst ramme barnefamilier og dem som har spinket og spart for å bruke båtlivet til friluftsliv og rekreasjon på sjøen.
Båtfolk er like avhengige av en båthavn som fotballspillere er av en fotballbane. Mens idretten og landbaserte friluftsanlegg subsidieres av tippemidler og får både statlige og kommunale tilskudd til sine anlegg, må båtforeningene både betale moms og skatt på sine bryggeanlegg.
Det er grunn til å spørre om hva er den prinsipielle forskjellen på landbaserte friluftsaktiviteter og friluftsliv på sjøen og i skjærgården som rettferdiggjør både moms og eiendomsskatt.
Det er også behov for å gjennomgå grensene for hva som kan skattelegges. Hvis en flytebrygge ikke er en fast installasjon og kan skattelegges, er da campingvognplass eiere de neste.
Skulle dommen i Tingretten bli stående vil mulighetene åpne seg for alle landets kommuner hvor slike brygger finnes. Finansministeren bør sørge for at loven endres slik at dette ikke er mulig.
Flytebrygger er ikke en fast installasjon. ved salg - flyttes og selges disse over sjøveien.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg finner det ikke naturlig å kommentere den konkrete rettstvisten som det refereres til i spørsmålet, og jeg vil heller ikke gå inn på en vurdering av de forholdene i dommen fra Sarpsborg tingrett som ennå ikke er rettskraftig avgjort.

Generelt vil jeg imidlertid bemerke at etter hovedregelen i eigedomsskattelova § 4, jf. § 3, kan en kommune skrive ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen. I § 4 annet ledd er det gitt en ikke-uttømmende eksemplifisering av hva som skal være omfattet av eiendomsskatten. Denne kan omfatte alle faste eiendommer, med eller uten bebyggelse eller bearbeidelse av grunnen, med unntak av vann og elvepartier som ikke kan karakteriseres som vannfall eller fosser. Bygninger og fast tilbehør regnes som en del av den faste eiendom. Hva som skal anses å være omfattet av eiendomsbegrepet i eigedomsskattelova, vil måtte bero på en konkret vurdering i de enkelte tilfeller. Det lar seg ikke gjøre å angi uttømmende hva som skal falle innenfor og hva som skal falle utenfor. En avgrensning vil imidlertid måtte gjøres mot løsøre, som ikke er omfattet av eiendomsbegrepet i eigedomsskattelova. Det vil i mange tilfeller kunne være glidende overganger mellom gjenstander som åpenbart faller utenfor eiendomsbegrepet, og gjenstander som i varierende grad må anses å være tilstrekkelig fast tilknyttet den faste eiendom.

I forbindelse med lovendringen som åpnet opp for adgang til å skrive ut kommunal eiendomsskatt på en bestemt type løsøre, nemlig oppdrettsanlegg m.v., jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) avsnitt 12.1.2, uttalte departementet:

”Eiendomsskatt kan utskrives på fast eiendom i kommunen. Som fast eiendom anses blant annet bygninger med tilhørende tomt, husløse tomter, samt anlegg og installasjoner som kan anses som ”stedbundne”. I dette siste ligger et krav om at objektet ikke uten videre er flyttbart.”

Kravet om at innretningen må være stedbunden og ikke uten videre flyttbar, innebærer imidlertid ikke et krav om at den må være umulig å flytte. Det er tilstrekkelig at flytting ikke må fremstå som kurant. Disse vilkårene har også kommet til uttrykk i rettspraksis.

På bakgrunn av dette ser jeg ikke grunnlag for å foreta ytterligere presiseringer av eigedomsskattelova på det nåværende tidspunkt. En fullstendig og uttømmende angivelse av hvilken type objekter som skal falle utenfor og innenfor lovens anvendelsesområde, vil ikke være mulig. Som en følge av dette vil det i tvilstilfelle kunne være behov for avklaring av grensedragningene gjennom rettspraksis.

Argumentasjonen om skatt på skatt har etter mitt syn liten relevans for flytebryggesaken. Det er et generelt trekk ved eiendomsskatt at den også påløper på objekter finansiert av skattlagt inntekt og omsatt med merverdiavgift. Det samme er tilfelle ved kjøp av varer og tjenester som er avgiftsbelagt.