Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1608 (2009-2010)
Innlevert: 23.08.2010
Sendt: 23.08.2010
Besvart: 27.08.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En ung kvinne falt ut fra 3. etg. i 2002 og brakk ryggen. Hun har siden hatt store fysiske problemer. Hun er mye sengeliggende, har vanskeligheter med å sitte lenge, f.eks. i bil, trenger hjelp til å komme ut av sengen og til å stelle seg. NAV har avsluttet hennes arbeidsavklaringspenger 1. august. Hun har søkt om uføretrygd og fått beskjed om at det tar lang tid å behandle søknaden. I mellomtiden får hun ingen ytelse bortsett fra hjelpestønad.
Er dette riktig tolkning og anvendelse av regelverket fra Navs side?

Begrunnelse

Denne kvinnen bor i Harstad med sin samboer. Fra NAV har kvinnen, ifølge hennes samboer, fått beskjed om at å søke om videre arbeidsavklaringspenger vil være det samme som å erklære at hun kan "arbeidsavklares" til et arbeid og at det vil være negativt i forhold til søknaden om permanent uførepensjon. Dette må være feil tolking av regelverket. Det finnes jo i dag, etter sammenslåingen av de tre tidligere ytelsene til arbeidsavklaringspenger, ingen annen relevant ytelse i et tilfelle som dette. Hun har fått beskjed om at behandling av søknaden om uførepensjon vil ta minst 6 måneder. I ventetiden anbefales hun å ta opp lån fra venner og kjente, selge sin gamle bil og henvende seg på sosialkontoret. Hennes samboer hjelper henne så godt han kan. Han har måttet ta seg mye fri fra jobben for å følge henne til NAV-kontoret, til lege o.s.v. Han må også hjelpe henne med de fleste daglige gjøremål. Noe som har ført til at han har mistet en jobb og nå står i fare for å miste en til. På stedet de bor er det vanskelig å skaffe seg jobb og samboeren har måttet ta en jobb som er dårligere betalt enn hans kvalifikasjoner skulle tilsi. Familiens økonomi er altså svært dårlig og de er svært fortvilet over situasjonen som ytterligere forsterkes ved at de venter barn. Kvinnen har også søkt om stønad som "ung ufør" da ulykken hun ble utsatt for i 2002 skjedde da hun var 19 år. NAV har nektet å vurdere henne som "ung ufør". Familien har nå måttet bruke opp den beskjedne sparing til bolig i BSU som de hadde startet i håp om å skaffe seg egen bolig i fremtiden. Om det er riktig å gi denne kvinnen uførepensjon kan jeg selvfølgelig ikke vurdere, men det må, etter min vurdering, være mulig å yte arbeidsavklaringspenger inntil NAV har behandlet hennes søknad om uførepensjon og vurdert om hun skal forsøkes tilbakeført til arbeidslivet eller ikke. Den eneste akseptable grunnen til å nekte kvinnen en ytelse må være at hun er vurdert frisk nok til å forsørge seg ved eget arbeid. Da må NAV eventuelt bidra til at hun klarer det.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Opplysningene i spørsmålet ditt gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om Arbeids- og velferdsetaten har tolket regelverket riktig. Jeg kan imidlertid på generelt grunnlag opplyse at arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten og som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller som etter å ha prøvd behandling og/eller arbeidsrettede tiltak fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre(jf. folketrygdloven § 11-13). Arbeidsavklaringspenger kan dessuten gis i nærmere angitte venteperioder.

Uførepensjon gis til personer som pga. varig sykdom, skade eller lyte har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten. Uførepensjon kan først gis når personen har gjennomgått hensiktsmessig behandling og/eller har deltatt på hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre arbeidsevnen (jf. folketrygdloven §§ 12-5, 12-6 og 12-8).

Arbeids- og velferdsetaten vurderer fortløpende hvilke muligheter brukere som mottar arbeidsavklaringspenger har. Etaten vil bl.a. vurdere muligheten for tilbakeføring til arbeid, ulike behandlingsopplegg, arbeidsrettede tiltak og også om brukeren bør rådes til å sette fram krav om uførepensjon. Situasjonen er ikke blitt endret som følge av at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble erstattet av arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspenger kan for øvrig gis i inntil fire måneder når personen som følge av sykdom skal vurderes for uførepensjon. Dersom krav om uførepensjon ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan perioden forlenges i inntil fire nye måneder (jf. folketrygdloven § 11-13 annet ledd bokstav c). Når en person har satt fram krav om uførepensjon og det er sannsynlig at han eller hun vil få innvilget pensjon, kan Arbeids- og velferdsetaten yte en foreløpig uførepensjon i ventetiden. Foreløpig uførepensjon kan likevel ikke ytes dersom vedkommende kan dekke utgiftene til livsopphold ved hjelp av andre inntekter.

Jeg minner om at en har rett til å klage Arbeids- og velferdsetatens vedtak inn for nærmeste overordnede organ og at klageorganets vedtak ev. kan ankes til Trygderetten. Klager skal sendes til det organet som fattet vedtaket.