Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til nærings- og handelsministeren

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I Dagens Næringsliv den 25/8-10 tar NHO sjef John G. Bernander til orde for å få slått sammen flere kommuner. Han etterlyser også politisk handlig for å få større, mer effektive og dermed bedre kommuner. NHO-sjefen begrunner dette ønsket med at landets bedrifter er avhengig av et forvaltningssystem som er effektivt og som kan bidra til løsning av de utfordringer og problemer som næringslivet vil møte.
Er næringsministeren enig i at færre kommuner vil være positivt i forhold til fremtidig verdiskapning i Norge?

Svar

Liv Signe Navarsete: Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter tar i sitt spørsmål opp problemstillinger knyttet til fremtidig verdiskapning i Norge, og peker på endringer i kommunestrukturen som et positivt virkemiddel. Bernander peker i artikkelen i Dagens Næringsliv 25.8.2010 på at NHOs medlemmer er opptatt av at vi har et forvaltningssystem som er mest mulig effektivt. Det er jeg også. Et godt og effektivt forvaltningssystem skal etter min mening legge forholdene best mulig til rette for både innbyggere og næringsliv. Hvordan dette gjøres, vet man best lokalt. Der er avstanden mellom innbyggere, næringsliv og lokaldemokratiet minst. Kunnskapen om behovene og mulighetene trer tydeligere og mer konkret fram når rammebetingelsene er kjente og oversiktlige.
Det er en kjensgjerning at mye av næringslivet som skaper verdiene ligger i små distriktskommuner, for eksempel verftsindustrien. Det er mange gode eksempler på at de lokale aktørene, både kommuner, næringsliv, organisasjoner og andre samarbeider godt for å få til vekst i sine områder.
En forutsetning for vekst er tilgang på kompetanse. Næringslivet har behov for å tiltrekke seg kompetanse. Det har også kommunene. Vi vet at kompetente arbeidstakere etterspør et godt og effektivt velferdstilbud, både til seg og sin familie. Undersøkelser viser at befolkningen i mindre kommuner jevnt over er mer tilfreds med kvaliteten på tjenestetilbudet enn innbyggerne i større kommuner.
Der kommunene er små, eller har behov for det, samarbeider de på tvers av kommunegrensene, for eksempel om regional næringsutvikling. Da sikrer man både slagkraft ut over egne nære omgivelser, og lokal tilknytning til velferdstjenester og andre tilbud. Et tilpasningsdyktig og helhetstenkende næringsliv, dyktige ordførere og lokalpolitikere, og effektive rådmenn og administrasjon er en forutsetning for dette. Lokal samfunnsutvikling handler om å legge til rette for helhetlig utvikling av lokalsamfunnet. Kommunen har en lederrolle som lokal samfunnsutvikler og har lange tradisjoner for å påta seg denne oppgaven. Departementet fikk i 2009 gjennomført en kartlegging og analyse av kommunenes rolle som samfunnsutvikler (Ringholm mfl. 2009 Norut). Kartleggingen viser at norske kommuner oppfatter at de tar en aktiv rolle innenfor lokal samfunnsutvikling. De viktigste innsatsområdene for kommunene er arbeid med kommuneplanens arealdel og samfunnsdel og næringsrettet utviklingsarbeid. Regjeringen ønsker å styrke kommunenes rolle som samfunnsutvikler. Kommunal- og regionaldepartementet har i 2010 tatt initiativ til en flerårig satsing for å øke kapasitet og kompetanse i kommunene for å styrke lokalt utviklingsarbeid.
Vi må ha tiltro til de lokale beslutningsprosessene. Det innebærer også at jeg har tro på lokale beslutningsprosesser der man kommer fram til enighet om å slå sammen kommuner. Jeg spiller på lag med disse kommunene, som får full kompensasjon for engangskostnader knyttet til sammenslåingen, i tillegg til et inndelingstilskudd over i alt 15 år. Nå har vi de siste årene erfart at de færreste kommuner ønsker å slå seg sammen. De foretrekker samarbeid, fordi det gir både fleksibilitet og nærhet. Det tror jeg også næringslivet er godt tjent med.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til nærings- og handelsministeren

Spørsmål

Svar