Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1626 (2009-2010)
Innlevert: 26.08.2010
Sendt: 26.08.2010
Besvart: 02.09.2010 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I løpet av 2010 vil kommunene og fylkeskommunene investere for flere milliarder i ulike investeringsprosjekter. Blant annet i offentlige bygg eller tilbygg til sådanne og i vei/infrastruktur.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre kommunens administrative og økonomiske oppfølging og kontroll av investeringsprosjekt samt etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser ved så vel anskaffelser til investeringer som til drift?

Begrunnelse

Oppfølgingen av kommunale investeringsprosjekt varierer fra kommune til kommune.
Budsjett- og regnskapsreglene for kommuner og fylkeskommuner tilsier at status for prosjektene (selv om prosjektene går over flere år) skal bevilges i budsjett- og økonomiplanen hvert år og rapporteres sammen med den øvrige periodevise økonomirapporteringen samt i kommuneregnskapet i kommunen.
For å utfylle regelverket, har flere kommuner valgt å utarbeide egne retningslinjer for avleggelse av sluttregnskap for investeringsprosjekt.
Grunnene er blant annet utfordringer knyttet til å følge opp prosjekt som går over flere år.
Disse retningslinjene konkretiserer blant annet hvem som har ansvar for oppfølgingen, saksgang, budsjett og regnskap samt eventuelle tilleggsbevilgninger, samt årsaker til mer-/mindreforbruk.
I tillegg gir avleggelse av sluttregnskap en indikator på kommunens etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.
Sistnevnte er en stor utfordring for kommunene.
Statistikk fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) for 2009 viser at 49 saker utgjorde klager på anskaffelser foretatt av kommuner og 14 av fylkeskommuner. Dette gjelder så vel anskaffelser til drift som til investeringer.
Hovedintensjonen med regelverket for anskaffelser er å få en mest mulig effektiv ressursbruk av offentlige midler ved at konkurranse skal bidra til å gi mest mulig og best mulig varer og tjenester for hver offentlige krone.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter peker i sitt spørsmål på at kommunene skal ha kontroll med sine investeringsprosjekter og følge regelverket om offentlige anskaffelser. Hovedprinsippet er at staten gir rammer for kommunenes virksomhet gjennom lover og økonomiske overføringer. Kommunene er selv ansvarlige for sin økonomistyring og for å følge regelverket om offentlige anskaffelser. Statens ansvar er således å gi hensiktsmessig regelverk. Etterlevelsen er et kommunalt ansvar.
For å opprettholde høy tillit til kommunal sektor må kommunene ha verdier som åpenhet, rolleklarhet, etisk bevissthet og arbeide aktivt mot misligheter og uetiske forhold. Staten kan legge til rette for etisk forsvarlig praksis i kommunal virksomhet gjennom hensiktsmessig regelverk, og som eksempler viser jeg til lovendringene som ble vedtatt på bakgrunn av Ot.prp. nr. 17 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 50 (2008–2009). Det viktigste arbeidet for å opprettholde og styrke tilliten til kommunene må finne sted i den enkelte kommune. Dette forutsetter at kommunene har en bevisst og klar holdning til disse forholdene, og ivaretar egenkontrollen på en god måte.
Kommunene er store innkjøpere. Regelverket om offentlige anskaffelser skal sikre at ressursene utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenlige innkjøp, og at offentlig sektor gjennom sine innkjøp bidrar til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv. Regelverket om offentlige anskaffelser oppstiller visse rammer for hvordan anskaffelsesprosessen skal foregå, fra planleggingen av anskaffelsen til inngåelse av kontrakt. Dette regelverket er dermed et viktig verktøy for å sikre innbyggernes tillit til kommunale anskaffelsesprosesser.
Jeg merker meg at KOFA mottok 63 klager over innkjøp foretatt av kommuner og fylkeskommuner i 2009. En høy andel av det offentliges samlede anskaffelser foretas av kommuner og fylkeskommuner. Selv om det ikke er ønskelig med et høyt antall klager, oppfatter jeg det som positivt at kommunene gjennom disse klagesakene får anledning til å utvikle sin innkjøpspraksis. Det er også positivt at tilbydere mener at det nytter å klage.
Jeg er enig med stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter i at det er viktig at kommunene har kontroll med sine investeringsprosjekter. Jeg mener det er en styrke at kommunestyret må ta stilling til størrelsen på investeringen og finansieringen i de årlige budsjettene og rulleringen av økonomiplanen. Årsbudsjettet (herunder investeringsbudsjettet) er en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler i budsjettåret. Kommunen kan ikke foreta utbetalinger eller pådra seg utgifter i året utover de bevilgninger som er fastsatt i årsbudsjettet for budsjettåret, med unntak av utbetalinger som kommunen er rettslig forpliktet til å foreta.
Det er nødvendig at de enkelte investeringsprosjektene styres slik at man holder seg innenfor fastsatte kostnadsrammer. Når det gjelder prosjekter som går over flere år, vil ikke nødvendigvis investeringsregnskapet alene, slik det skal settes opp i henhold til regnskapsreglene, gi all relevant informasjon for å kunne støtte opp under prosjektstyringen. Styringen med de enkelte investeringsprosjektene vil derfor også måtte baseres på opplysninger som kommer i tillegg til de obligatoriske regnskapsoppstillingene.
Administrasjonssjefen skal legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget minst hvert tertial. Disse skal vise utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett, inkludert budsjetterte investeringer. Dersom administrasjonssjefen finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak.
Kommunene har plikt til å følge lover og regler. Kommunenes egenkontroll vil si den kontrollvirksomhet som kommunene selv driver overfor egen virksomhet. En velfungerende egenkontroll i kommunene er viktig ikke bare for innbyggernes tillit til kommunen, men også for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene. Egenkontrollen er regulert i kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg, revisjon og administrasjonssjefens internkontroll. Som øverste leder av kommunens administrasjon, har administrasjonssjefen et kontrollansvar. Hvordan hun eller han ivaretar dette ansvaret, er ikke regulert i kommuneloven.
Departementet fikk i desember i fjor overlevert arbeidsgrupperapporten 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane. Arbeidsgruppen la vekt på at den administrative internkontrollen i kommunene må styrkes. Departementet arbeider med å følge opp tilrådningene som er rettet mot oss. De fleste tilrådningene går imidlertid på konkrete tiltak som kommunene kan gjøre, og departementet har sendt ut informasjon om rapporten og tilrådningene slik at dette viktige arbeidet kan følges opp i den enkelte kommune.