Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1684 (2009-2010)
Innlevert: 06.09.2010
Sendt: 06.09.2010
Besvart: 13.09.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Kan statsråden redegjøre for bakgrunnen for regjeringens fiskeripolitikk, basert på at den oppfattes dreiet vekk fra å være kunnskapsbasert til å være basert på rene politiske beslutninger?

Begrunnelse

I Fiskeribladet 6. september d.å. fremkommer det at lysfisket etter sild og brisling skal forbys. De samlede uttalelsene fra fiskere, forskere og fagdirektorat ser ut til å være at avgjørelsen ikke kan være fundert i annet enn politiske valg og vurderinger.
Daglig leder i Fiskarlaget sør, Trygve Bjørnerem uttaler at; Et slikt forbud er det ingen fornuft i, brislingfisket er et anerkjent rent fiske.
Fra seksjonssjef i Utviklingsseksjonen i fiseridirektoratet Anne Kjos Veum leser vi følgende: Det er ikke noe vi har anbefalt, det må være en ren politisk beslutning.
Den nye forvaltningen av lysfisket føyer seg inn i et mønster; og undertegnede har det siste halvåret registrert en debatt der man fra fiskerihold mener at reguleringer av fiskeri ikke baserer seg på kjent forskning i den grad man forventer.
Norske kystfiskere går igjen et år i møte med økt kysttorskvern. Dette samtidig med at de til undertegnede opplyser at de kan observere sandfelt fulle av kysttorsk eller vanlig torsk. Det opplyses samtidig at det ikke foregår en målrettet forskning rundt kysttorsken; da fartøyet Havforskningsinstituttet tidligere har tatt prøver med ble tatt ut av drift i fjor. En fortsatt registrering av kysttorsk, kunne gitt et bedre bilde av utbredelse og mengde.
Forvaltningen av kongekrabben skulle basere seg på et skille mellom utrydningsfiske og en kommersiell sone. I den kommersielle sonen skulle forvaltningen basere seg på kongekrabben som en ønsket ressurs, og forvaltningen skulle være bærekraftig. I Varangerfjorden kunne man fra forskerhold vise til store faunaskader relatert til store mengder kongekrabbe, samtidig som man senket fangskvotene og ikke økte forskingsinnsatsen.
I debatten om St.meld. nr. 46 Norsk sjøpattedyrpolitikk, ble det også trukket frem uttalelser fra forskerhold at man viste alt for lite om antall sel og dens utbredelse til å kunne si noe om denne bestandens påvirkning på bestandene av andre fiskeslag.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Representanten Bakke Jensen viser i sin begrunnelse for spørsmålet til flere aktuelle reguleringssaker, herunder lysfisket etter sild og brisling, kysttorsk, kongekrabbe og sel.

Jeg vil i denne sammenheng ikke gå i detalj for hver enkelt av disse sakene, men redegjøre kort for hvilke prinsipper den norske fiskeriforvaltningen bygger på og deretter kommentere min beslutning om å forby lysfisket etter sild og brisling såfremt ikke fisket foregår med en observatør tilstede.

Fundamentet for alle norske fiskerier er bærekraftig forvaltning og høsting. Norsk fiskeriforvaltning er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen og vitenskapelige råd fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og Havforskningsinstituttet.

De viltlevende marine ressursene skal forvaltes bærekraftig. For å sikre dette er forvaltninga basert på føre-var-prinsippet og en økosystembasert tilnærming. Disse prinsippene er grunnleggende i vår fiskeriforvaltning.

For å sikre en bærekraftig høsting vurderer fiskeriforvaltningen kontinuerlig, og ut fra beste tilgjengelige dokumentasjon, hvilke tiltak som bør settes i verk. Disse vurderingene, og beslutningene som fattes, krever forståelse for både biologiske, økologiske, økonomiske og samfunnsmessige faktorer. Det er også slik at det nærmest i en hver sak vil være ulike hensyn og interesser som må veies mot hverandre. Hensynet til langsiktig bærekraft vil imidlertid alltid være svært viktig, og vi kan ikke tillate oss å gå på akkord med selve ressursgrunnlaget. Forskning og stadig ny kunnskap er helt sentralt i det norske forvaltningssystemet, og vi bruker store ressurser på forskning hvert eneste år. Samtidig må vi prioritere innenfor de rammene vi har, og det vil alltid være problemstillinger som vi ønsker å vite mer om.

Havressursloven slår fast at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet, og det innebærer blant annet at fiskeriforvaltningen ikke utelukkende er et anliggende mellom fiskerne og myndighetene. Vi skal lytte til alle interessegrupper, og beslutningene vi fatter må ha bred legitimitet.

Representanten Bakke Jensen viser blant annet til forvaltningen av kongekrabbe og forskningsresultater knyttet til bunnfaunaen i Varangerfjorden. Dette er interessante resultater som vil følges opp videre, men det er i følge Havforskningsinstituttet for tidlig å trekke klare konklusjoner allerede nå. Forskningen på kongekrabbe har blitt trappet opp, og ny kunnskap vil over tid gi oss et enda sterkere grunnlag for forvaltningen. Jeg vil samtidig minne om at kvotenedgangen i kvoteregulert område kom som følge av råd fra forskerne.

Lysfisket etter sild og brisling, spesielt i Oslofjorden, har vært et relativt omstridt fiske til tross for at antallet fartøy som deltar har gått jevnt nedover. Det har de siste årene i liten grad blitt undersøkt hva og hvor mye notfangster i fisket med lys inneholder av bifangst.

Beslutningen om å forby lysfiske, såfremt det ikke er en kontrollør tilstede, er et av en rekke tiltak vi nå vil gjennomføre for å sikre bærekraftige bestander av torsk i fjordene og langs kysten. Et viktig fundament for disse reguleringene er rapporten ”Kysttorskforvaltning på Vestlandet og langs Skagerrakkysten”, utarbeidet av Havforskningsinstituttet. I denne rapporten går Havforskningsinstituttet inn for at fiske ved hjelp av lys ikke bør tillates på grunnere vann enn minimum 100 meters dyp for å redusere bifangsten av bunnfisk, og da spesielt torsk. Videre anbefalte Havforskningsinstituttet at lysfiske bare skulle være tillatt i perioden august-desember, for å unngå påvirkning av gytevandring og gyting til bunnfisk i området. Havforskningsinstituttet gikk også inn for at artssammensetning og kvantum av bifangstarter utenom målarten i lysfisket burde kartlegges nærmere. Etter at rapporten kom i april 2008 har det blitt gjennomført en omfattende høringsprosess.

Forbudet mot lysfiske vil bare gjelde for Oslofjorden og Skagerrak, og det vil likevel være mulig å fiske så lenge det foregår med en inspektør om bord. Dette vil sikre at den nødvendige kartleggingen av fisket faktisk blir gjennomført, og gir oss et forbedret grunnlag for fremtidige vurderinger. Et annet moment er knyttet til hvilken betydning et målrettet fiske etter brisling og sild har for økosystemet og andre bestander.

Jeg har i denne saken lyttet til forskere, yrkesfiskere, fritidsfiskere, Fiskeridirektoratet, lokalbefolkningen og en rekke andre interesser. Synspunktene og anbefalingene har vært ulike, og jeg har som i alle andre saker fattet en politisk beslutning. Samtidig vil jeg understreke at Fiskeri- og kystdepartementet har en udiskutabel faglig rolle og kompetanse. Departementets vurderinger vil ikke automatisk være sammenfallende med de råd som kommer fra fagdirektoratet, men bero på departementets egen faglige kompetanse. Dette innebærer at det ikke nødvendigvis utelukkende er politiske prioriteringer som gir andre løsninger enn de som er foreslått av fagdirektoratet.