Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1697 (2009-2010)
Innlevert: 09.09.2010
Sendt: 10.09.2010
Besvart: 16.09.2010 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Mange unge boligsøkere sliter i dag med å etablere seg på boligmarkedet. Nye statlige detaljkrav i byggteknisk forskrift som trådte i kraft 1. juli 2010 vil gjøre spesielt små boliger vesentlig dyrere, noe som vil forverre situasjonen ytterligere.
Vil statsråden ta initiativ til endring slik at disse nye planreglene f.eks. ikke skal gjelde for boliger som er mindre enn 55 kvadratmeter?

Begrunnelse

Fra og med 1. juli 2010 trådte ny byggteknisk forskrift i kraft, noe som resulterer i at kravene til tilgjengelighet i forhold til areal, bad med snuplass, brede ganger og plass til rullestol ved sengene er blitt strengere. Ifølge en sak publisert på NRK 8.september 2010 vil dette føre til at nye toromsleiligheter kan bli opptil 600 000 kroner dyrere på grunn av påleggene i forskriften til at alle nye leiligheter skal være tilpasset funksjonshemmede. I regneeksemplene til NRKs sak vises det til konkrete kostnadspåslag som følge av endringene som trådte i kraft 1.juli 2010, og kilder til NRKs oppslag frykter at dette vil få uheldige ringvirkninger spesielt for unge mennesker som skal inn på boligmarkedet. Selv om tilrettelegging for funksjonshemmede er ønskelig, fratar man samtidig utbyggere friheten til å bygge ut og tilby boliger til et bredere spekter av interesserte boligkjøpere. Det virker både urimelig og irrasjonelt at en velment regulering for én gruppe av boligkjøpere skal føre til et trangere boligmarked for andre. Ettersom statsråden i NRKs oppslag erkjenner at de minste leilighetene vil koste mer med de nye reglene, men ikke har regnet på hvor mye dette vil føre til av økte kostnader for utbyggere og potensielle kjøpere, synes vurderingene som ligger til grunn for byggteknisk forskrift som lite gjennomtenkt.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Det er et mål for regjeringen at bygninger skal bli mer tilgjengelige og universelt utformede. Det bygde miljø er en sentral arena for samfunnsdeltakelse. Manglende tilrettelegging skaper hindringer som stenger folk ute. Prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming har hatt en fremtredende plass i arbeidet med den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2010.

Boligene vi bygger i dag skal være hjemmet til mange generasjoner. De mest sentrale funksjonene i hverdagen som mange av oss tar for gitt, skal være tilgjengelige også om man av en eller annen grunn får nedsatt bevegelighet, permanent eller i perioder. Graviditet, små barn i barnevogn, et knekt ben, en ryggplage, alderdom eller varige funksjonsnedsettinger kan føre til at tilgjengelige omgivelser blir nyttig. Videre er det viktig at boliger er tilpasset et langt livsløp. Antall personer over 67 år kan bli mer enn doblet fram mot 2060. Mange eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men har vansker med atkomst og tilgjengelighet. Sykehjemsplasser er dyrt. Når flere boliger blir utformet slik at de er tilgjengelige gjennom hele livsløpet, reduseres behovet for institusjonsplasser. Det vil spare samfunnet for store ressurser om flere eldre kan bo og klare seg i eget hjem.

Det er opp til markedet å avgjøre hva kjøperen må betale for en bolig. Boligens beliggenhet kan påvirke prisen langt mer enn nye krav i byggteknisk forskrift. Det må også skilles mellom den faktiske byggekostnaden forskriftskravene medfører og hva som blir endelig salgssum. Det er dessuten verdt å merke seg at unge mennesker langt fra er de eneste som etterspør små, nye leiligheter. Slike boliger er også et attraktivt tilbud for eldre mennesker. Vi må i tillegg huske på at de fleste eiendomsoverdragelser skjer ved kjøp av brukt eiendom.

I saken som ble omtalt av NRK 8. september 2010 ble det hevdet at nye toromsleiligheter blir opptil 600.000 kroner dyrere på grunn av nye tilgjengelighetskrav. Ved disse prisanslagene er det tatt utgangspunkt i eksempler der en eksisterende planløsning endres for å oppfylle de nye kravene. Det ene eksempelet viser en leilighet hvor arealet økes fra 35 til 47,5 kvadratmeter. Kostnadene for denne utvidelsen oppgis til 536.000 kr. En slik fremgangsmåte gir misvisende tall. Å endre en allerede eksisterende planløsning gir ikke de samme mulighetene for å oppnå den mest funksjonelle og økonomiske løsningen. For at kostnadene knyttet til tilgjengelighetskrav skal holdes lave, må det tas hensyn til slike krav tidlig i prosjekteringsprosessen. De som skal bygge etter dagens regler, vil måtte legge disse til grunn fra starten av prosjekteringen.

Våre beregninger viser at det er fullt mulig å bygge en leilighet som oppfyller tilgjengelighetskravene på ca 36 kvadratmeter. 47,5 kvadratmeter er ikke en forutsetning for å klare kravene. Jeg kan ikke se at det er hensiktsmessig å fastsette en kvadratmetergrense for når kravene til tilgjengelighet skal oppfylles. Dette vil oppfordre til bygging av mange svært små leiligheter, som igjen vil ekskludere en rekke grupper boligkjøpere fra markedet. Det at de aller minste leilighetene blir noe større kan også være en kvalitet i seg selv.

I arbeidet med å utforme nye krav innhentet vi bergninger av kostnader ved tilgjengelighet. For småhus som eneboliger og rekkehus viser våre regnestykker at de nye kravene til tilgjengelighet normalt ikke vil føre til økte kostnader. I boligblokker koster det å installere heis og brannsikring. I et bygg med fire etasjer og tolv leiligheter viser beregninger at byggekostnadene kan øke med 1400 til 1800 kroner per kvadratmeter. For en representativ blokkleilighet på 70 kvadratmeter tilsier det ca 100 000 kroner. Undersøkelser viser imidlertid at markedet har tatt høyde for nye heiskrav fordi heis allerede etterspørres. En stor del er kostnaden til heis, som sannsynligvis hadde blitt installert selv om det ikke var et heiskrav. Jeg vil til slutt understreke at det er langt dyrere å skulle bygge om og tilpasse boligen i etterkant enn å satse på en god, framtidsrettet planløsning fra starten.