Svar
Erik Solheim: Brasil har 30 prosent av verdens gjenværende regnskog, og 15-20 prosent av det opprinnelige brasilianske Amazonas er allerede avskoget. Fram til 2004 var utviklingen negativ med stadig raskere avskoging. I de senere årene har brasilianske myndigheter vist vilje og handlekraft til å få bukt med avskogingen. President Lula lanserte i første halvdel av 2008 en ny plan, Planen for bærekraftig Amazonas, for å styrke arbeidet mot avskoging. Amazonas-fondet, som ble opprettet ved et presidentdekret 1. august 2008, skal bidra til å skaffe til veie ekstra, fortrinnsvis internasjonale, ressurser til gjennomføring av planen. Fondet er åpent for bidrag fra nasjoner, privatpersoner og næringsaktører. Norge er første bidragsyter til fondet. Det norske bidraget til fondet er koblet til en reduksjon av avskogingsraten i Amazonas sammenlignet med et bestemt referansenivå. Jeg har hele tiden lagt stor vekt på at det skal ligge et solid system til grunn for vår støtte til Amazonasfondet.
Som del av tiltakene for å redusere avskogingen har Brasil utviklet et avansert satellittsystem for overvåking av regnskog. Systemet driftes av Brasils nasjonale romforskningsinstitutt, Instituto Nacional de Pesquisas Espaciais (INPE).
Det brasilianske romforskningsinstituttet har flere systemer for å overvåke avskogingen i Amazonas. Ett system leverer en grovmasket oversikt over avskoging annenhver uke. Systemet brukes som alarmsystem for å oppdage hogst i sanntid, og gir de brasilianske miljømyndighetene mulighet til å gripe inn mot ulovlig hogst. Et annet system brukes til å produsere de årlige oversiktene over avskogingen som de norske bidragene til Amazonasfondet er knyttet til. Dette systemet gir langt mer detaljerte data, men krever også mer tid til analyser og tolkning. Dette systemet regnes for å være et av de beste systemer som i dag finnes i bruk internasjonalt.
I Amazonasfondet er det nedsatt en faglig komité som har ansvaret for å verifisere avskogingstallene og beregningsmetodikken brukt av det brasilianske romforskningsinstituttet. Komiteens medlemmer utnevnes av det brasilianske miljøverndepartementet etter forslag fra det brasilianske forum for klimaendringer. Amazonas-fondets verifiseringsordning er vurdert som tilfredsstillende av tre årsaker.
•For det første er det brasilianske romforskningsinstituttet datagrunnlag og metodikk for beregning av avskoging, samt fagkomiteens rapport, offentlig tilgjengelig. Alle som ønsker det kan hente ut disse dataene og gjøre sine egne undersøkelser.
•For det andre finnes det organisasjoner som utfører alternative analyser av avskogingssituasjonen. På denne måten sikrer den interne brasilianske debatten at det brasilianske romforskningsinstituttet utfordres til å gjøre en god jobb, og til å forsvare de resultater de kommer fram til ved å vise til en solid og transparent metode. Blant disse er den frivillige organisasjonen Imazon, som også er representert i Amazonasfondets fagkomité. Imazon har sitt eget system for å overvåke avskogingen i Amazonas. Dette systemet er innrettet på å gi resultater i sanntid og er lite egnet til nøyaktige målinger. I 2009 oppdaget dette systemet f.eks. bare 24 prosent av den avskogingen som ble avdekket av det mer nøyaktige systemet til det brasilianske romforskningsinstituttet.
•For det tredje har representantene i den faglige komiteen høy faglig kompetanse og integritet. Representanter fra minst to av organisasjonene som sitter i fagkomiteen er tilknyttet FNs klimapanel. Norge følger fagkomiteens arbeid og vurderer løpende i hvilken grad komiteen utfører sitt mandat tilfredsstillende. Dersom vi finner grunn til å stille spørsmål ved resultatene vil man være innstilt på å leie inn ekspertise til å gjennomgå disse. Alle data ligger som nevnt over tilgjengelig på internett, og en ekstern gjennomgang av resultatene og metodene er derfor fullt mulig.
Den norske satsningen følges opp gjennom et årlig møte med Den brasilianske utviklingsbanken (BNDES), som er vertsinstitusjon for Amazonasfondet. Her drøftes utviklingen i samarbeidet, og det er rom for å ta opp for eksempel hvordan Amazonasfondets fagkomité fungerer, dersom det skulle være behov for det. I tillegg følger den norske ambassaden i Brasilia opp den norske satsningen gjennom jevnlige møter som tar for seg samarbeidet, fagmøter, og feltturer, i tillegg til diskusjon og kontakt med et bredt nettverk fra både myndigheter, sivilsamfunn og akademia i Brasil. Den norske støtten til sivilt samfunnsorganisasjoner (administrert av Norad) gir også mulighet for å få informasjon gjennom alternative kanaler. Det forsøkes også å etablere et samarbeidsprogram mellom INPE og norske forskningsmiljøer, blant annet med Norsk Romsenter og Universitetet for miljø- og biovitenskap. En er fra norsk side selvsagt opptatt av at mekanismen fungerer best mulig, og er, som beskrevet over, i løpende dialog med Brasils myndigheter. Det er viktig å være klar over at fondets virksomhet er i startfasen, og at det nok finnes forbedringspotensial på noen områder. Norge vil selvfølgelig søke å bidra til at fondet fungerer så godt som mulig.
Et viktig prinsipp for vårt arbeid med å redusere avskoging er at skoglandene skal utvikle og bruke sin kompetanse for å overvåke egen skog. Dette innebærer også å etablere uavhengige kontrollmekanismer. Tyskland (ved KfW) har nylig gjennomført en vurdering av Amazonasfondet og også deres vurdering er at tallgrunnlaget fra det brasilianske romforskningsinstituttet er til å stole på. Jeg er av den oppfatning at Brasil sin kompetanse på dette området er blant de fremste i verden, og det er slik jeg ser det ingen grunn til ikke å ha tillitt til de metoder og de beregninger som gjøres i Brasil.
På norsk side har Klima- og skoginitiativet startet en følgeevaluering som skal vurdere hva slags resultater initiativet oppnår, og gi råd til initiativets videre arbeid. De første rapportene, herunder en som tar for seg samarbeidet med Brasil, kommer etter alt å dømme denne høsten. Det er med andre ord etablert et system for å fange opp punkter hvor initiativet har forbedringspotensial. Jeg har derfor full tiltro til at vi på norsk side har etablert tilfredsstillende kontrollsystemer og rutiner for å fange opp eventuelle forbedringspunkter, også i samarbeidet med Brasil.