Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1716 (2009-2010)
Innlevert: 13.09.2010
Sendt: 13.09.2010
Besvart: 17.09.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Endringer i Forskrift for bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften) vil tre i kraft fra 1.januar 2011.
Etter statsrådens vurdering, er oppdrettsnæringen ved hjelp av offentlige myndigheter og forskningsmiljøer, forberedt på de nye strengere krav til lakselusbehandling som trer i kraft 1.januar 2011, og vil det eventuelt bli åpnet for overgangsordninger for oppdrettsnæringen?

Begrunnelse

I Fiskeribladet Fiskaren 3. september 2010 under tittelen "Dårlig forberedt på nye krav" står det å lese, at fra 1. januar 2011 vil det tre i kraft nye krav om at lakselusbehandling skal skje med "lukket presenning". Etter dagens ordning er det tillatt å behandle lakselus med kjemiske midler med presenningsskjørt, dvs. presenning langs merdkanten men uten lukking i bunnen. Fra 1. januar 2011 er det krav om lukkede presenninger. I artikkelen i Fiskeribladet Fiskaren blir det stilt spørsmål ved om oppdrettsnæringen har tilgang til optimale behandlingsmetoder av lakselus etter de nye bestemmelsene. Utfordringene for oppdretterne når det gjelder lusebehandlingen øker med størrelsen på laksemerdene. Ansvaret for å ha nødvendig utstyr og gjennomføre nødvendige tiltak påligger oppdrettsbransjen.
Representanter for SINTEF Fiskeri og havbruk uttaler at de prosjekt SINTEF gjennomfører på heldekkende presenninger og dens atferd i vann og strømningers påvirkning, dessverre ikke er samkjørt med forbudet mot skjørtbehandling.
Resultater på denne forskningen vil tidligst foreligge våren 2011, dvs. 4-5 måneder etter at ny bestemmelser om pålegg trådte i kraft. I mellomtiden har næringsdrivende i bransjen måttet foreta økonomiske investeringer i utstyr som en ikke vet om tilfredstiller kravene etter de nye bestemmelsene.
Mattilsynet har allerede lovet å føre tilsyn med oppdrettsbransjen for å sjekke om det nye regelverket etterleves. Mattilsynet er også tildelt sanksjonsmyndighet.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Lakselus er i dag havbruksnæringas kanskje største miljø og omdømmeutfordring. Myndighetene regulerer lakselus i oppdrett, både ut i fra hensynet til oppdrettsfisken og av hensyn til villfisken. Grensene for når oppdretter pålegges å starte behandling er satt ut i fra ønske om å beskytte villfisken. Tiltaksgrensene er så lave at oppdrettsfisken ikke tar skade av den mengde lakselus som utløser behandling. Grensene er 1 kjønnsmoden hunnlus pr 2 oppdrettsfisk (0,5 pr fisk) fra januar til september, og 1 pr fisk resten av året. Dette for å ha et så lavt lusenivå som mulig når villaksen trenger mest beskyttelse, og for ikke å utløse flere behandlinger og medisinbruk enn nødvendig.
Dårlig utførte avlusninger hvor fisken ikke utsettes for tilstrekkelig høy medisindose under hele behandlingen, bidrar til utvikling av resistente lakselus. Da det ved bruk av såkalte ”skjørt” er vanskelig å sikre fullgod behandling, blir det fra årsskiftet innført krav om at behandling skal gjennomføres i lukket behandlingsenhet. Det hersker bred enighet mellom næringens organisasjoner og myndighetene om at lukket behandling er bedre enn bruk av skjørt, og at man har best kontroll med dosering og fordeling av lusemiddelet ved lukket behandling. Dette er ett av mange tiltak for å få kontroll med lakselus i oppdrett, og formålet er å gjøre behandlingen mer effektiv og dermed kunne bidra til å begrense bruken av veterinærpreparater.
Kravet om badebehandling i lukket behandlingsenhet ble sendt på høring 19. februar 2009 og ble siden fastsatt i luseforskriften 18. august 2009. På bakgrunn av merknader som kom inn i høringen, ble det gitt en lang overgangsperiode ved at kravet ikke skulle tre i kraft før 1. januar 2011. Dette innebærer at næringen formelt sett fikk 16 måneder til å forberede seg på kravet. Overgangsperioden er en balanse mellom behovet for tid til å tilpasse seg kravet, og behovet for å handle raskt på grunn av lusesituasjonen generelt og resistensutviklingen spesielt.
Det kommende kravet er blitt kommunisert fra myndighetene ved en rekke anledninger, også etter at forskriften ble vedtatt. Blant annet er det lagt ut informasjon på Mattilsynets nettsider tre ganger, hhv 29. januar, 27. juli og 31. august 2010. Det er også blitt informert om kravet i andre fora som på møter, i veileder til luseforskriften (januar 2010) og i annen kontakt. Jeg er også kjent med at næringens organisasjoner har sendt ut informasjon om dette til sine medlemmer. Dette, sammen med det fokus som har vært på lakselus de siste to årene, gjør at jeg har grunn til å tro at næringsaktørene er godt kjent med kravet.
Mattilsynet er i forskriften gitt adgang til å fravike kravet om behandling i lukket behandlingsenhet dersom det kan dokumenteres at ”skjørt”-behandling tilfredsstiller funksjonskrav knyttet til rett dose og behandlingstid. Dette er gjort for ikke å legge bånd på metode- og teknologiutvikling, men dokumentasjonskravene er strenge. Mattilsynet opplyser at de ikke har mottatt slik dokumentasjon eller mottatt signaler på at slik dokumentasjon er nært forestående.
Jeg mener at næringen har hatt god tid til å forberede seg på kravet. En utvidet overgangsperiode ville for øvrig kunne anses urimelig i forhold til dem som allerede har gjort de nødvendige forberedelsene til det nye kravet. Ved fastsettelse av forskrifter ligger det en realistisk forventning om at næringen vil kunne innfri kravet når det trer i kraft. Det er næringsaktørenes ansvar å imøtekomme kravet.
I min dialog med Mattilsynet om lakselussituasjonen og -kontrollen har vi også drøftet den forestående milepæl når det gjelder kravet om ”lukket” behandling. Det er mitt inntrykk at Mattilsynet er innstilt på å føre en dialog med oppdretter og/eller veterinær før det blir aktuelt med sanksjoner.