Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1765 (2009-2010)
Innlevert: 21.09.2010
Sendt: 22.09.2010
Besvart: 29.09.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Mange bønder i Troms opplever nå tidenes krise. Næringen anslår et fylkessnitt på 50 % avlingssvikt, men for enkeltbruk kan svikten være opp mot 100 %. Til tross for dobling av satsene for avlingsskadeerstatning i Troms, så vil dette langt fra være tilstrekkelig. Det er nødvendig med ytterligere grep fra statlig side om ikke konsekvensene for landbruksnæringa i Troms skal bli uopprettelige.
Hva vil statsråden gjøre for å unngå at mange bønder i Troms nå blir tvunget til å gi opp?

Begrunnelse

Det er betydelig avlingssvikt i landbruket i Troms i år. Situasjonen varierer noe fra område til område i fylket, men for store områder er situasjonen dramatisk.
Avlingssvikten skyldes betydelig vinterskade som følge av isbrann på eng, dyp og langvarig tele som følge av barfrost sist vinter, sen, regnfull og kjølig vår, en regnfull og kjølig sommer, samt tidlig frost og tidlig snøfall nå i høst i indre deler av fylket.
Frosten kom tidlig, og for potethøsten er svikten >70 %. I vesentlige områder er det fare for at det ikke blir nok til å berge settepotet for neste år.
Mange bønder har fra før meget lav egenkapital og har ikke likvide midler. Faren for konkurs, nedslakting og en akselerert nedlegging av bruk er stor.
Innovasjon Norge bekrefter bekymringen for bøndenes lave egenkapitalandel.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg har fått mye og god informasjon om den vanskelige situasjon landbruket i Troms er kommet i på grunn av ekstraordinært uheldige klimabetingelser. Situasjonen ble blant annet presentert og drøftet på mitt kontor den 25. august, der både Fylkesmannen og Fylkeskommunen var representert, i tillegg til Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og flere andre. Jeg har stor forståelse for den vanskelige situasjonen mange bønder i fylket har kommet opp i på grunn av dette.

På møtet ble det derfor fra min side gitt signaler om at en måtte søke å finne midler til ekstraordinære tiltak overfor bruk i Troms med store avlingsskader i grovfôrproduksjon. Min motivasjon for å signalisere at man i dette tilfelle burde gå ut over gjeldende regelverk, var det store skadeomfanget i et geografisk avgrenset område som innebærer at innkjøp av grovfôr fra andre områder gir transportkostnader betydelig ut over det nivå som den gjeldende erstatningsordningen bygger på. Partene i jordbruksoppgjøret ble bedt om å finne en hensiktsmessig ordning, og finansiering innenfor jordbruksavtalen.

Norges Bondelag og staten ble 03.09.10 enige om en tilleggsprotokoll til årets jordbruksavtale som innebærer at erstatningssatsene for grovfôr i Troms i 2010 økes fra 2,00 kr per netto fôrenhet (FEm) til 4,00 kr per netto fôrenhet (FEm). Denne doblingen av erstatningssatsen er begrunnet med antatt betydelige transportkostnader ved nødvendig kjøp av grovfôr. Partene var enige om at den økte erstatningssatsen finansieres over ”Skadefondet for landbruksproduksjon” innenfor jordbruksavtalens gjeldende bevilgningsramme, og eventuelt ved omdisponeringer innenfor avtalen. Ut fra Fylkesmannens anslag for skadeomfanget, er det estimert at dette vil kunne gi opp mot 15 mill. kroner ekstra til landbruket i Troms ut over de ordinære erstatningene som vil kunne utgjøre i størrelsesorden 20 - 25 mill. kroner.

Dette er ekstraordinære tiltak i en ekstraordinær situasjon. Jeg mener at jordbruksavtalepartene har kommet fram til et godt bidrag for at bønder i Troms kan komme gjennom denne vanskelige perioden.

Tiltakene som er satt i verk må nå få virke, og alle ledd – både offentlige og private - må anstrenge seg til det ytterste for å håndtere situasjonen.

Fra statens side vil det bli sterkt prioritert at erstatningsutbetalingene kommer så raskt som mulig slik at likviditeten for brukerne ikke blir for vanskelig.