Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1774 (2009-2010)
Innlevert: 23.09.2010
Sendt: 24.09.2010
Besvart: 04.10.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Kan finansministeren gi en utfyllende liste over særregler innen skatt, avgift og toll som gjør at regjeringsmedlemmer er unntatt fra bestemmelser som gjelder folk flest?

Begrunnelse

Skatte- og avgifts- og tollregelverket inneholder en del særregler, eller regler som bare praktiseres for regjeringsmedlemmer. Eksempler på dette er reglene om sikkerhetskjøring, der man slipper å skatte av fordelen ved bilbruken, og reglene om toll- og avgiftsfritak for gaver fra statsoverhoder uansett verdi. Disse særreglene og unntakene, som enten er nedfelt i lov, forskrift eller resultat av ligningspraksis står i grell kontrast til de ofte urimelig strenge straffetiltakene vanlige folk blir møtt med om de skulle være så uheldige å snuble i et meget komplekst regelverk.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I skattelovgivningen finnes det bare én særregel for regjeringsmedlemmer, og den gjelder skattemessig bosted. Denne bestemmelsen, som også gjelder for stortingsrepresentanter og for statssekretærer og politiske rådgivere i departementene, finnes i skatteloven § 3-1 syvende ledd.
Skattelovens hovedregel etter § 3-1 første ledd, er at man anses (skattemessig) bosatt i den kommunen man var bosatt 1. november i året før inntektsåret. Bestemmelsen i § 3-1 syvende ledd innebærer at ovennevnte politikere, i gitte situasjoner, likevel anses bosatt i den kommunen de hadde bosted før de tiltrådte. Dette betyr at stortingsrepresentanter mv. som har bosted utenfor Oslo-området, men som etter tiltredelsen flytter til Oslo-området, fortsatt kan bli ansett å være bosatt på sitt tidligere bosted. I tillegg er det en særregel om fritak fra skatteplikt for fordelen ved fri bruk av statsministerboligen såfremt statsministeren også disponerer egen, privat bolig i tillegg, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav n. Se nærmere om denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kapittel 18.
Reglene om såkalt sikkerhetskjøring finnes i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-15-6 femte ledd. Dette er et generelt regelverk som ikke bare gjelder regjeringsmedlemmer. Ifølge bestemmelsen regnes ikke fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring). Dette kan eksempelvis gjelde en person som er utsatt for trusler, uavhengig av om han/hun er politiker eller eksempelvis ansatt i privat næringsliv. Når det gjelder regjeringsmedlemmer har Politidirektoratet gitt særskilte retningslinjer for transport. Disse bestemmelsene er unntatt offentlighet da de inneholder sikkerhetsmessige vurderinger, jf. Håndbok for politisk ledelse kapittel 9.
Se for øvrig vedlagte utdrag fra Lignings-ABC 2009/10, kapitlet ”Stortingsrepresentanter mv.”
Jeg vil for ordens skyld også nevne at det i regelverket om toll og avgifter er to generelle bestemmelser som i praksis kan komme til anvendelse på grunn av regjeringsmedlemmers reisevirksomhet og transportbehov. Disse gjelder:

1) Det tidligere nevnte regelverket om erkjentlighetsgaver i tollforskriften § 5-1-22. Dette unntaket er det nærmere redegjort for i mitt svar på spørsmål nr. 1709 til skriftlig besvarelse. Gaver som mottas i forbindelse med besøk til og fra utlandet skal imidlertid, i tråd med nylige vedtatte endringer i Reglement for politisk ledelse, tilfalle staten med mindre de er av en ubetydelig verdi. Det er derfor den norske stat og ikke det enkelte regjeringsmedlem som nyter godt av det særskilte unntaket i tollforskriften.
2) Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner § 5 bokstav d; lett pansrete motorvogner til offentlig bruk (skuddsikre). Det kan gis fritak fra motorvognavgifter dersom kjøretøyene registreres på en offentlig myndighet eller etat. Dette unntaket er blant annet aktuelt for biler som anskaffes til regjeringens biltjeneste. Også i dette tilfelle er det staten og ikke det enkelte regjeringsmedlem som får avgiftsfritak.