Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1778 (2009-2010)
Innlevert: 24.09.2010
Sendt: 24.09.2010
Besvart: 30.09.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): De svenske industrikonsernene Häganås og LKAB har gjennom sitt Ironman-prosjekt planer om å produsere direkteredusert jern i Norge. Direktør Ulf Holmqvist i Häganås sier Fagbladet Industri Energi at Ironman-prosjektet anses som kommersielt lønnsomt, men at de står overfor noen viktige politiske utfordringer som må løses allerede i høst.
Kan næringsministeren garantere at dette prosjektet vil få de samme politiske rammebetingelser ved en etablering i Norge som de ville ha fått i andre land innenfor EU/EØS-området?

Begrunnelse

Tanken er å sende jernmalm fra Kiruna til Tjeldbergodden. Der skal man bruke naturgass til å lage jernet. Hvis jernverket kommer i drift på Tjeldbergodden, vil det gi mer enn 100 faste arbeidsplasser, og opp mot 800 arbeidsplasser i anleggsfasen. I tillegg kommer lokale og regionale ringvirkninger. Prosjektet har bred støtte fra fagbevegelsen og de lokale politikerne i området. C02-utslippene ved bruk av gass vil være 500 000-800 000 tonn i året. Til sammenlikning slipper en kullbasert masovn ut 3,2 millioner tonn C02 ved produksjon av tilsvarende mengde jern.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Det er en spennende ny industrisatsing det nå blir arbeidet med gjennom det planlagte Ironman-prosjektet på Tjeldbergodden. En realisering av prosjektet vil være positivt av flere grunner. Det vil innebære ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i denne regionen. Prosjektet vil også bety økt industriell bearbeiding av naturgass, noe regjeringen har ambisjon om. Vi bidrar til dette blant annet gjennom Gassmaks-programmet. Den planlagte produksjonsteknologien med direkte reduksjon av jern legger også grunnlag for klimagevinster, da CO2-utslippene vil være vesentlig lavere enn ved tilsvarende produksjon basert på kull. Som en del av prosjektet blir også mulighetene for CO2-håndtering vurdert. Nærings- og handelsdepartementet har blitt orientert om planene for dette industriprosjektet. Norske myndigheter, ved Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), har godkjent utredningsprogrammet for prosjektet. Utredningen pågår nå. Av de myndighetsbestemte rammevilkårene for et slikt prosjekt vil vilkår som gjelder utslipp av klimagasser være viktige. Regjeringen er opptatt av å beholde og utvikle miljø- og energieffektiv industri i Norge og Europa parallelt med utviklingen av klimavirkemidlene, der ett av de viktigste vil være kvotesystemet. Vi har sagt at tildelingsreglene i Norge for kvoteperioden 2013-2020 skal vurderes i lys av EUs politikk på området, og regjeringen går inn for å behandle landbaserte virksomheter likt med tilsvarende virksomheter i Europa. Norske myndigheter er nå i forhandlinger med Europakommisjonen om tilpasninger. Det reviderte kvotehandelsdirektivet legger blant annet opp til like regler for tildeling av klimakvoter til bedrifter uavhengig av hvilket land de ligger i. Jeg vil følge arbeidet med prosjektet på Tjeldbergodden. Vi har kontakt med lokale myndigheter og representanter for selskapene som står bak prosjektet.