Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1779 (2009-2010)
Innlevert: 24.09.2010
Sendt: 27.09.2010
Besvart: 04.10.2010 av justisminister Knut Storberget

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Behovet for forskning på vold i nære relasjoner generelt og partnerdrap spesielt er stort. Forskning gir kunnskap som setter oss bedre i stand til å forebygge volden. Med bedre forståelse av hvilke faktorer som utløser voldshandlingene kan mer treffsikre tiltak igangsettes.
Er statsråden tilfreds med at det bare pågår ett forskningsprosjekt på kartlegging av drap i nære relasjoner og hva gjøres for å stimulere til mer forskning på området?

Begrunnelse

I Dokument nr. 15:1191 (2009-2010)skriver justisministeren 26.05.2010 at det er tatt initiativ til å gjennomføre en forskningsbasert kartlegging av drap i nære relasjoner. Kartleggingen skulle gjennomføres i form av to forskningsprosjekter, hvorav det ene er gitt tillatelse både av den regionale etiske komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og av personvernombudet ved Oslo Universitetssykehus. Det andre prosjektet er ikke funnet å tilfredsstille de krav som settes til databehandling av personopplysninger/helseopplysninger i helse- og personvernlovgivningen og er derfor ikke gitt tillatelse.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Det er hevet over enhver tvil at vi trenger forskningsbasert kunnskap i arbeidet vårt mot vold i nære relasjoner, herunder partnerdrap, for å kunne forebygge slike tragedier. Forskning på dette feltet vil imidlertid ofte være vanskelig å gjennomføre på grunn av hensynet til personvernet som er en grunnleggende verdi i vårt samfunn. I den forbindelse vil jeg også understreke viktigheten av at vi har uavhengige instanser som nettopp skal vurdere etikk og personvern i forskningen.

Et av tiltakene i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2008-2011) er gjennomføring av en kartlegging av drapssaker der gjerningspersonen er offerets nåværende eller tidligere partner. Kartleggingen skulle gjennomføres i form av to forskningsprosjekter. Det ene forskningsprosjektet som skulle kartlegge samtlige saker med partnerdrap i perioden 1980 – 2008 tilfredsstilte imidlertid ikke de krav som settes til databehandling av personopplysninger/ helseopplysninger i helse- og personvernlovgivningen og ble derfor ikke gitt tillatelse.

Det andre forskningsprosjektet er en kvalitativ analyse av et utvalg drapssaker (8-12 saker) der gjerningspersonen er offerets nåværende eller tidligere partner. Fokus vil være på å identifisere risikofaktorer, mulige forvarsler og forklaringsvariabler, samt kartlegge og systematisere offerets og gjerningspersonens kontakt med hjelpe- og behandlingsapparatet. Både Riksadvokaten og Rådet for taushetsplikt og forskning har gitt tilgang til taushetsbelagte opplysninger for bruk i foreliggende forskningsprosjekt. Den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og personvernombudet ved Oslo Universitetssykehus har godkjent prosjektet under forutsetning av at de domfelte gjerningspersonene samtykker. Svært få av de domfelte gjerningspersonene har imidlertid samtykket til bruk av de taushetsbelagte opplysningene som omhandler dem. Forskeren har bedt om å få gjennomføre forskningen uten samtykke fra domfelte, men har mottatt avslag. Avslaget skal påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).

Jeg er selvfølgelig ikke tilfreds med at forskningsprosjektet stopper opp, og det er på denne bakgrunn vi nå ser oss nødt til å vurdere om vi bør nærme oss problemstillingen fra en annen innfallsvinkel. Dette skal vi arbeide videre med. Det vil også bli tatt initiativ til at det settes i gang en litteraturstudie der vi skal gjennomgå forskningen fra andre land for å lære av denne.