Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1805 (2009-2010)
Innlevert: 30.09.2010
Sendt: 01.10.2010
Besvart: 07.10.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Jeg viser til statsminister Jens Stoltenbergs tale til FNs generalforsamling, der han blant annet uttalte: "I call on developing countries to mobilise more of their domestic resources. By broadening the tax base. By fighting corruption. By increasing transparency and improving accountability..."
Hvordan vil disse klare signalene fra statsministeren bli fulgt opp i Norges utviklingspolitikk og, spesifikt, i tildeling og administrasjon av norske bistandsmidler?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Statsminister Stoltenbergs vektlegging av nasjonalstatenes ansvar for egen utvikling understreker et etablert prinsipp i norsk utviklingspolitikk. I St.meld. nr.13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital sier vi at

”Ethvert land har ansvar for sin egen utvikling. Selv om internasjonale forhold legger mange premisser, er det til syvende og sist nasjonalstaten som har ansvaret for at nasjonal utvikling går riktig vei og at befolkningens rettigheter blir ivaretatt. Grunnlaget for utvikling skapes i et samspill mellom staten, det sivile samfunnet og næringslivet.” (s.19)

Dette er også utgangspunktet for politikkvalg og prioriteringer i vårt utviklingspolitiske engasjement og i bruk av bistandsmidler.

I Regjeringens forslag til budsjett for 2011 (Prop.1 S (2011-2012)) videreføres sentrale satsinger for å bedre samarbeidslandenes evne til inntektsgenerering, ansvarlig forvaltning av statlige ressurser, åpenhet og antikorrupsjon. Budsjettet innebærer fortsatt høy støtte til det sivile samfunn, inkludert utvikling av frie og uavhengige medier, og støtte til godt styresett. Dette bidrar til en åpen samfunnsdebatt og at myndighetene kan holdes ansvarlig for sine handlinger. Fortsatt vektlegging av Olje for Utvikling er et sentralt virkemiddel for å sikre ressursrike land mer inntekt og bedre forvaltningen av mineral- og petroleumsressurser. Skatt er et viktig element i samfunnskontrakten mellom stat og borger, og av avgjørende betydning for å utvikle en bærekraftig økonomi. Det settes derfor i verk flere nye tiltak knyttet til utvikling og skatt, inkludert direkte samarbeid mellom den norske skatteetaten og skattemyndigheter i henholdsvis Zambia, Tanzania og Mosambik. Arbeidet mot ulovlig kapitalflukt styrkes.

Økt åpenhet er et av de viktigste virkemidler i kampen mot korrupsjon, internasjonal skatteunndragelse i stor skala, og i kampen mot organisert kriminalitet og terrorfinansiering. Bedre tilgang til informasjon gjør det enklere for det sivile samfunn, og spesielt media, å rette søkelyset på økonomisk mislighold og inneffektiv bruk av offentlige ressurser. Gjennom blant annet støtte til bedring av samarbeidslands finansforvaltning, riksrevisjon, antikorrupsjonsenheter og internasjonale tiltak som Initiativet for innsyn i utvinningsindustrien (EITI), bidrar Norge til bedre og mer åpen forvaltning i samarbeidsland.

Norsk bistand administreres under et tydelig og etterprøvbart regelverk. Her er Norge godt samkjørt med flere andre bilaterale og ikke minst de store multilaterale aktørene som FN, Verdensbanken og Pengefondet. Norge arbeider også for at øvrige mottakere av norsk bistand, som multilaterale organisasjoner og frivillige organisasjoner har regelverk og retningslinjer som iverksetter målsettingen om nulltoleranse for samt er åpne når det gjelder innsyn.