Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:11 (2010-2011)
Innlevert: 01.10.2010
Sendt: 04.10.2010
Besvart: 13.10.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Over lang tid har det skjedd store påkjørsler av rein på Saltfjellet. På denne bakgrunn ble det i samarbeide med fylkesmannen i Nordland opprettet en arbeidsgruppe som skulle se på tiltak. Den 15.juni d. å la arbeidsgruppe frem et forslag om tiltak mot påkjørsel av rein på Saltfjellet. Det går nå mot vinter igjen og ingenting har skjedd.
Når kan en forvente at tiltak mot påkjørsel av rein på Saltfjellet igangsettes?

Begrunnelse

Nordlandsbanen er den jernbanestrekningen i Norge som er mest belastet med dyrepåkjørsler. I perioden 1.1.2000 - 1.5.2010 ble totalt 4692 elg og tamrein påkjørt og drept på strekningen Steinkjer – Bodø. Av dette var det totalt 2522 tamrein som gir et snitt på ca. 250 drepte per år. Langs Nordlandsbanen er påkjørsler av tamrein knyttet til flere områder, men av noe ulik karakter. Mens enkelte områder karakteriseres av færre, men antallsmessige større påkjørsler konsentrert til en bestemt tid av året, er andre områder mer belastet gjennom en eller flere årstider.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Dyrepåkjørsler er beklageligvis en konsekvens av transportaktivitet både på veg og jernbane. Antall dyrepåkjørsler med tog varierer fra år til år og gjennom året, blant annet som en følge av snømengde, dyrenes trekkmønster og tilgangen på fòr. Jeg er opptatt av at det iverksettes gode tiltak på både kort og lang sikt som reduserer antallet påkjørsler, samtidig som det er nødvendig å sikre at påkjørte dyr tas hånd om på en best mulig måte. De siste årene er det gjort mye godt arbeid i Jernbaneverket når det gjelder forebyggende tiltak. Dette gjelder også tiltak som skal minimere dyreplagene i forbindelse med påkjørsler.

Påkjørsler av reinsdyr er ikke bare et problem på Saltfjellet, men også på andre deler av Nordlandsbanen. I 2009 ble det bevilget 5 millioner kroner over jernbanebudsjettet til gjerding på Nordlandsbanen. Av disse midlene ble 2 millioner overført til 2010 i påvente på å få en avklaring på den planlagte gjerdingen på Saltfjellet (mellom Semska og Sørelva). Jernbaneverket har nå mottatt dispensasjon fra Fylkesmannen i Nordland for oppsett av 4 kilometer med gjerde på Saltfjellet, og arbeidet forventes å starte opp i uke 42 i år.

Jeg vil for øvrig vise til at arbeidsgruppen som Fylkesmannen i Nordland ledet, legger vekt på at det må iverksettes tiltak som ivaretar god kommunikasjon mellom reindriftsutøverne og lokomotivførerne/Jernbaneverket for å sikre bedre varsling og oppfølging i form av hastighetsbegrensninger i en definert tidsperiode. Andre foreslåtte tiltak er etablering av midlertidige gjerder/skremmeeffekter der det er mulig, og foring for å trekke rein vekk fra jernbanelinjen. Et annet alternativ som blir foreslått, er flytting av rein til et alternativt beiteområde i Junkerdalen/ Viskis.

Jernbaneverket gjennomførte sist vinter akutte tiltak som bl.a. omfattet oppkjøring av ledeveier langs sporet i forbindelse med større snøfall og reparasjoner av ødelagte gjerder i Dunderlandsdalen.

Generelt ønsker jeg å styrke arbeidet med å begrense antall dyrepåkjørsler. Dette mener jeg er viktig både ut fra hensynet til dyrevelferd, men også ut fra hensynet til trafikkavviklingen på jernbanen og for personell som berøres. På denne bakgrunn har jeg bedt om at Jernbaneverket utarbeider en handlingsplan for å redusere omfanget av dyrepåkjørsler. Rapporten fra arbeidsgruppen er således et godt innspill i denne sammenheng. Jeg har bedt om at handlingsplanen skal baseres på en vurdering av hva som er de mest kostnadseffektive tiltakene, og at det prioriteres samarbeidsprosjekter hvor lokale myndigheter og/eller grunneiere bidrar med midler. Etter min vurdering er et slikt samarbeid hvor også andre berørte parter bidrar med penger, viktig for å gjøre de riktige tiltakene der effekten av prioriterte midler blir størst. Planen er for øvrig nærmere omtalt i Prop. 1. S (2010-2011). Som en oppstart er det i statsbudsjettet for 2011 foreslått avsatt 10 mill. kr til dette formålet.