Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:83 (2010-2011)
Innlevert: 13.10.2010
Sendt: 14.10.2010
Besvart: 21.10.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Jernbaneverkets direktør hevder at det er mangel på kompetanse innen jernbaneplanlegging og at dette stopper fremdrift av flere utbyggingsprosjekt.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at slik kompetanse blir funnet og nyttet nasjonalt og internasjonalt?

Begrunnelse

Jernbanedirektør Elisabeth Enger hevder at Norge mangler jernbanekompetanse. Men flere store rådgiverselskaper sitter med ubrukt kapasitet. Videre mener hun at Jernbaneverket har støvsuget markedet for jernbanekompetanse."Vi har skrevet til alle konsulentselskapene som driver med jernbane i Norden for å spørre hva de har å by på. Vi kjøper alt som er ledig. Det tar tid å få det på plass". Dette sa Elisabeth Enger i et debattprogram på NRK i januar i år. I det samme programmet sa Enger at "Vi støvsuger markedet."
I en samtale med teknisk Ukeblad sist i september bekrefter Enger kompetansemangelen. Men ifølge store norske rådgiverselskaper stemmer ikke dette. Jernbaneverket (JBV) har ikke kontaktet alle de ledende konsulentselskapene. Flere av de norske rådgiverne har ledig kompetanse. Rambøll Norge bekrefter at de ikke har mottatt henvendelse om behov for slik kompetanse. Dette er selskap med tung jernbane kompetanse. Ei heller har Norconsult mottatt brev fra Jernbaneverket om dette. Selskapet opplyser at de har løpende oppdrag for JBV, men kapasitet til å påta seg flere prosjekter.
Selskapene sier at oppfatningen om at det ikke finnes kapasitet i rådgiverbransjen derfor ikke er riktig sett fra selskapenes side. Selskapene er kjent med at det innenfor ett spesialområde – signal – er begrenset kompetanse/ressurser i det norske markedet, men det kan skaffes internasjonalt og utgjør bare en liten andel av et jernbaneprosjekt. Rambøll Norge sier at ”Det er kapasitet, de kan stille med kompetanse på dagen”. Selskapene hevder at jernbaneverket må finne andre måter å jobbe på.
Jernbaneverket ønsker å eie våre seniorer, men de er ryggraden i selskapenes virksomhet. De trengs i selskapene for å lære opp yngre. Selskapene er restriktive med å leie ut disse. Selskapene etterlyser større fleksibilitet fra Jernbaneverket og peker på at en naturlig måte å jobbe på ville være å la yngre ingeniører gjennomføre prosjekteringen og deretter la seniorer ta en kvalitetssikring. Det vil si at prosjektoppgaver lyses ut i større omfang. Selskapene som uttaler seg til teknisk Ukeblad hevder at Jernbaneverket ikke setter ut ordinære prosjekteringsoppgaver de kunne løst og at Jernbaneverket bare er interessert i å leie inn selskapenes mest kompetente seniorer.
Rådgivende Ingeniørers Forening mener bedriftene har både vilje, evne og kapasitet og uttrykker at JBV bør revurdere sine innkjøpsrutiner. Og at de bør lære av Vegvesenet der de kjøper de inn både prosjekteringsledelse og prosjektering.
Assisterende jernbanedirektør Stein Nes bekrefter at det aldri ble sendt noe brev til konsulentselskaper i Norden med jernbanekompetanse, slik hans sjef, jernbanedirektør Elisabeth Enger, hevdet under et debattprogram på NRK i januar. Det var heller ikke generell jernbanekompetanse som ble etterlyst, men spesialister innen signalanlegg.
Nes sier Rambøll i Danmark var et av de to danske selskapene som ble kontaktet. Dette avviser Sverre Sundfær.
– Vi har sjekket med våre danske kolleger, heller ikke de er kontaktet av Jernbaneverket, sier han.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Det framgår at begrunnelsen for spørsmålet er et oppslag i Teknisk Ukeblad om at norske rådgiverselskaper mener at det er ledig kompetanse i markedet. Etter det jeg har fått opplyst stemmer ikke dette med Jernbaneverkets erfaringer verken gjennom utlysninger av nye prosjektkontrakter eller etter dialog med rådgiverbransjen. Høsten 2009 gjennomførte Jernbaneverket en kartlegging av ressurstilgangen innenfor jernbanetekniske fag. Kartleggingen ble gjort både blant norske, svenske og danske rådgiverselskap, både ved hjelp av telefon og e-post. Resultatet viste at det var lite tilgjengelige ressurser. Fra svenske og danske selskaper ble det framholdt at ressursene i stor grad var bundet til jernbaneprosjekter i hjemlandene. Jernbaneverket har opplyst at situasjonen i dag er den samme som den var for ett år siden.

I oppslaget blir det bl.a. gitt uttrykk for at Jernbaneverket bare ønsker å leie inn rådgiverselskapene sine seniorrådgivere, noe selskapene ikke ønsker da de selv har behov for disse for å heve sin egen kompetanse. Til dette er å si at Jernbaneverket på tilsvarende måte som Statens vegvesen, ønsker å sette ut prosjekteringsoppgaver til konsulentselskaper. Hele 90 prosent av Jernbaneverkets investeringsbevilgninger blir konkurranseutsatt i det private markedet. Jernbaneverket er likevel nødt til å ha en kjernekompetanse av senioringeniører som kan tilrettelegge prosjekteringsoppgaver for konsulentselskapene og som kan kontrollere og følge opp leveranser fra markedet.

Når det gjelder spørsmålet om hva som kan gjøres for å sikre at slik kompetanse blir funnet, kan jeg opplyse om at Jernbaneverket driver omfattende rekruttering og opplæring av nye ingeniører til jernbanetekniske fag, ikke minst innenfor jernbanesignalfaget. Dette skjer bl.a. i samarbeid mede Høyskolen i Oslo og NTNU i Trondheim. Jernbaneverket har i denne sammenheng påtatt seg et sektoransvar for å utdanne fagfolk som jernbanen trenger. I dette ligger at Jernbaneverket også forsøker å forsyne rådgiverbransjen med kompetente medarbeidere gjennom at signalkurs på Jernbaneskolen også er åpne for eksterne firmaer. Jernbaneverket deltar også i flere samarbeidsfora sammen med rådgivningsbransjen hvor også Statens vegvesen deltar, hvor bl.a. ressurs- og kompetansespørsmål er et sentralt tema.

Jeg har fått opplyst at etter oppslaget i Teknisk Ukeblad, har Jernbaneverket hatt møter både med Rambøll Norge og med Rådgivende ingeniørers forening (RIF) om utfordringene innenfor jernbanesektoren på grunn av mangel på jernbaneteknisk fagkompetanse. Det er sterke ønsker fra alle parter om å arbeide sammen for å finne gode løsninger slik at framtidige jernbaneprosjekter ikke skal bli forsinket på grunn av mangelen på jernbanefaglige ressurser.