Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:120 (2010-2011)
Innlevert: 20.10.2010
Sendt: 20.10.2010
Besvart: 28.10.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Regjeringen legger i Prop. 1 S (2010-2011) opp til en høyere oppfølgingsgrad på drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen.
Mener statsråden da at det er riktig at Statens jernbanetilsyn bruker uforholdmessig lang tid på å godkjenne nye skinnegående anleggsmaskiner som kan bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på en effektiv måte?

Begrunnelse

Skal Jernbaneverket klare utfordringen med å oppgradere jernbaneinfrastrukturen i landet er de avhengige av å ha en moderne maskinpark som innbærer at jobbene kan utføres effektivt.
Baneservice AS har bestilte en ny maskin, som allerede er godkjent for bruk i Sverige og Danmark, som var klar til levering i juni 2010. Samtidig ble det oversendt nødvendig dokumentasjon og søknad om godkjenning fra Baneservice AS til Jernbaneverket. Jernbaneverket har jobbet med søknaden frem til oktober før de oversendte den til Statens Jernbanetilsyn. I mellomtiden er maskinen teknisk godkjent av Mi Trans AS.
Nå i midten av oktober ble det gitt melding fra Statens Jernbanetilsyn om at godkjenningen vil ta opp til tre måneder. Det betyr at man fra juni hvor maskinen var klar, bruker inntil åtte måneder på en godkjenningsprosess på materiell som i dag er i operativt bruk i våre naboland. I tillegg til denne konkrete saken kan de opplyses at flere maskiner som er tiltenkt opprusting av jernbanenettet venter på godkjenning fra Statens Jernbanetilsyn.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Regjeringens satsing på jernbanen har ført til høy aktivitet i jernbanesektoren. Statens jernbanetilsyn har det siste året mottatt et stort antall søknader fra Jernbaneverket om tillatelse til å ta i bruk arbeidsmaskiner som skal brukes til arbeider på det norske jernbanenettet. Det er Jernbaneverket som i henhold til regelverket skal søke om at anleggsmaskiner kan tas i bruk, ikke den enkelte eier av maskinene (som i mange tilfeller er Jernbaneverkets underentreprenør). En del av disse søknadene har ifølge Statens jernbanetilsyn manglet deler av den dokumentasjonen som det stilles krav om i sikkerhetsforskriften av 19. desember 2005 nr 1621. Dette har medført at saksbehandling har tatt lengre tid, og også vært mer ressurskrevende for både Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket enn det kunne vært hvis søknadene hadde vært komplette. Jeg har fått opplyst fra Statens jernbanetilsyn at det i høst har hatt en god dialog med Jernbaneverket om dette, og at kvaliteten på søknadene er i ferd med å bedres. Jernbaneverket på sin side har opplyst at det, med veiledning fra Statens Jernbanetilsyn, er utarbeidet bedre rutiner for å behandle søknader i henhold til de kravene som stilles.

Økte bevilgninger til Jernbaneverket har gitt flere oppdrag til entreprenører, og økt søknadsmengde. Jernbaneverket har opplyst at det ikke har hatt kapasitet til å håndtere den økte søknadsmengden, noe som har gitt en lengre saksbehandlingstid. For å gjøre situasjonen bedre har Jernbaneverket imidlertid leid inn to eksterne konsulenter for å øke kapasiteten for en periode. Jernbaneverket regner derfor med at etterslepet vil være tatt igjen i løpet av november 2010.

Arbeidsmaskiner kjører i stor grad i blandet trafikk mellom anleggsområdene, og må derfor oppfylle de samme sikkerhetskrav som annet rullende materiell. Dette materiellet er dessuten i liten grad standardisert. Pga. særnorske forhold er det flere sikkerhetskrav som må oppfylles, også for materiell som kommer fra og har tillatelse til å bli tatt i bruk i Sverige. Tilsynet er ikke dimensjonert for å kunne ta alle saker unna umiddelbart etter at de er kommet inn. Når saksmengden blir så vidt stor som den har vært i sommer og høst, har det vært nødvendig å utsette enkelte saker, og dette har tilsynet informert søkerne om i henhold til forvaltningsloven § 11a. I mange tilfelle vil likevel saksbehandlingen ta kortere tid enn det som tilsynet opplyser til den enkelte.

For å bøte på situasjonen med til dels lang saksbehandlingstid planlegger Statens jernbanetilsyn innleie av saksbehandlingskompetanse som et strakstiltak. Dette oppdraget ble utlyst 15. oktober 2010. Det arbeides også med ansettelse, men det har så langt vært vanskelig å rekruttere den nødvendige kompetansen. Videre arbeides det med forbedring av interne prosesser, og det arbeides også med utarbeidelse av ny forskrift (kjøretøyforskriften) og veiledning til samtrafikkforskriften om tillatelsesprosessene. Statens jernbanetilsyn forventer at dette arbeidet vil bidra til å klargjøre og effektivisere tillatelsesprosessene knyttet til bl.a. arbeidsmaskiner. I tillegg er det innen EØS-området i regi av Det europeiske jernbanebyrået (ERA) arbeider i gang for å legge til rette for kryssakseptans, ikke bare mot våre naboland, men mot alle EØS-stater. Dette vil forenkle disse prosessene vesentlig. Statens jernbanetilsyn bidrar aktivt i dette arbeidet.

Statens jernbanetilsyn er ikke tilfreds med at det tar lang tid å få kjøretøy godkjent for bruk i Norge. Imidlertid må det sikres en forsvarlig behandling av de søknader som mottas for å ivareta sikkerheten. I perioder er sakspågangen så vidt stor, at det danner seg et visst etterslep av saker. Tilsynet opplyser imidlertid at de tiltak og aktiviteter som er i gang, vil bidra til å redusere saksbehandlingstiden.

Jeg er for min del opptatt av at de sikkerhetsmessige vilkår for å få slike godkjenninger er oppfylt før materiellet tas i bruk på infrastrukturen, samtidig som jeg er opptatt av at behandling av søknader skal skje på en mest mulig effektiv måte. Jeg har tiltro til at de tiltak som Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn har igangsatt for å redusere etterslepet, vil bidra til en mer tilfredsstillende saksbehandlingstid.