Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:140 (2010-2011)
Innlevert: 22.10.2010
Sendt: 22.10.2010
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 29.10.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): I statsbudsjettet varsler regjeringen ytterligere utsettelser og økte kostnader i arbeidet med fullskala CO2-fangst på Mongstad. Årsaken skal være den uavklarte risikoen for helseeffekter av aminutslipp til luft, og at det kan bli aktuelt å skifte teknologi. Regjeringen viser til nasjonalt og internasjonalt arbeid med å kartlegge helse- og miljøeffekter ved aminutslipp.
Hvilket internasjonalt arbeid vises det til, og hva gjør regjeringen for å sikre bred internasjonal deltakelse i dette arbeidet?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Regjeringen legger til grunn at det pågående planleggings- og forberedelsesarbeidet med fullskala CO2-håndtering på Mongstad skal følge industripraksis for store og kompliserte prosjekter. Det er lagt ned et betydelig arbeid med sikte på å utvikle prosjektet, og bringe det nærmere et grunnlag for investeringsbeslutning. Aktuelle løsninger for CO2-fangst er i utgangspunktet kjent, men erfaringene så langt viser at prosjektgjennomføringen er teknisk og kommersiell kompleks og innebærer et betydelig innslag av teknologiutvikling.

På bakgrunn av ny kunnskap, mener Statoil nå at det er økt risiko knyttet til anvendelse av aminteknologi. Det skyldes økt forståelse av hvilke stoffer som dannes ved bruk av aminer til fangst av CO2 fra gasskraftverk og Statoils forutsetninger om svært lave tålegrenser for amin ifm. utslippssøknaden for teknologisenteret (TCM).

Jf Prop 1 S (2010-2011) foregår det både nasjonalt og internasjonalt arbeid med å klarlegge helse- og miljøeffektene av aminutslipp til luft da dette ikke er klarlagt godt nok ennå. I forbindelse med Statoils arbeid med en overordnet utredning av CO2-fangst på Mongstad i 2008 (masterplanen), var dette spørsmålet relatert til teoretiske studier, som tilsa at det kunne dannes helseskadelige reaksjons- og nedbrytningsprodukter, dvs. nitrosaminer og nitraminer. Dette er senere bekreftet ved at aminforbindelsene er påvist gjennom Statoils FoU-arbeid i laboratorieskala. Det er behov for metode- og teknologiutvikling for en nærmere vurdering av konsekvensene ved eventuelle utslipp av aminforbindelser.

Et omfattende teknologikvalifiseringsprogram er igangsatt i regi av Statoil og Gassnova som en del av planleggingsprosessen av fullskala prosjektet på Mongstad. Programmet har en total kostnadsramme på rundt 200 millioner kroner. Kontraktene inngås i tråd med lov om offentlige anskaffelser, herunder bestemmelsene om krav til utlysning. Kontraktene er inngått med både norske og utenlandske aktører. Se vedlegg for en oversikt over de kontrakter som er tildelt under dette programmet.

Gjennom CLIMIT-programmet er 10 prosjekter med relevans for aminutslipp støttet siden 2008. CLIMIT er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO2 fra fossilbasert kraftproduksjon og industri. Programmet omfatter Forskningsrådets støtte til forskning og utvikling innenfor området (FoU-delen av programmet), samt Gassnovas støtte til demonstrasjon og kommersialisering (demo-delen av programmet). Programmet disponerer om lag 176 mill. kroner i 2011. Totalt er budsjettet til aminprosjektene om lag 50 millioner NOK fra 2008 til 2012.

Prosjektene i CLIMIT som omhandler aminer dekker et vidt spekter fra degradering i selve fangstanlegget og atmosfæren til effekter på helse og miljø, samt muligheter for å redusere aminutslippene i selve fangstprosessen. En rekke norske aktører står bak disse aminprosjektene i CLIMIT-porteføljen. Blant forskningsinstitusjonene er NILU, Universitetet i Oslo og SINTEF svært aktive, mens fra industrien er Aker Clean Carbon og Statoil involvert i flere prosjekter.

Forskningsaktivitet er derfor omfattende og bred noe som er unikt internasjonalt. Derfor er også en rekke av HMS-problemstillingene vedrørende aminutslipp fra et CO2-fangstanlegg generert gjennom forskningsaktiviteten i Norge. Mange av disse prosjektene er pågående og det er ventet kontinuerlige faglige oppdateringer og nye resultater som vil kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere eventuell risiko i forbindelse med aminutslipp.

Enkelte av prosjektene i CLIMIT-porteføljen har et omfattende internasjonalt samarbeid. Et eksempel er ADA-prosjektet (Atmospheric Degradation of Amines), ledet av UIO, som består at et bredt internasjonalt sammensatt konsortium med deltakelse fra universitetene i Innsbruck, Lyon, Gøteborg og Århus. Industripartnere i prosjektet er Statoil, Vattenfall og Shell. Prosjektet har gjennom eksperimenter i atmosfærelaboratoriet i Valencia fremskaffet bedre kunnskap om nedbrytning av amin ved utslipp til luft. Dette prosjektet har vært støttet i flere faser og vil gjennomføre nye målinger og eksperimenter videre i prosjektperioden. Av annen internasjonal aktivitet innenfor dette forskningsområdet kan det ifølge Gassnova nevnes at det er utført studier ved den australske forskningsinstitusjonen CSRIO vedrørende aminer og miljø.

Norge er ledende internasjonalt innenfor dette forskningsområdet og de norske aktørene har tatt initiativ til internasjonale arbeidsmøter om temaet. I februar 2010 ble blant annet et seminar arrangert i Oslo med temaet ”Miljømessig påvirkning av aminutslipp ved post combustion CO2-fangst”. 67 personer fra 15 land deltok, deriblant fra Australia, USA og Japan. Det vil også bli holdt et arbeidsmøte i februar 2011 med IEA GHG og CLIMIT-programmet som arrangør. Internasjonalt er interessen stor overfor de norske forskningsaktørene.

I tillegg til kunnskap fra ovennevnte FoU-arbeid, er det i følge Statoil også høstet ny erfaring i forbindelse med TCMs forberedelse av en søknad om utslippstillatelse for testanlegget på Mongstad, som vil bli behandlet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Det pågår flere aktiviteter og studier i forbindelse med arbeidet med planleggingen og byggingen av TCM, og nye aktiviteter vil bli startet opp i 2011. Dette er aktiviteter som har til hensikt å gi ytterligere kunnskap vedrørende dannelse og effekter av nitrosaminer. Statoil vil være i dialog med Klima- og forurensingsdirektoratet om resultatene fra disse aktivitetene.

Klima- og forurensningsdirektoratet samarbeider blant annet med skotske, engelske og tyske myndigheter gjennom en arbeids-/interessegruppe om helse- og miljøeffekter av aminer i et etablert nettverk (EPA – det europeiske miljødirektørnettverket).

Vedlegg til svar:

ID Aktivitet Type kontrakt Leverandør

1 Establish sampling and analytical procedures for potentially harmful components from post combustion amine based.

Etablere prøvetakings- og analyseprosedyrer av skadelige stoffer som kan dannes fra aminabasert C02-fangstanlegg. Frame Agreement SINTEF



Frame Agreement CSIRO



Frame Agreement Ramboll

2 Modeling atmospheric dispersion for components from post com- bustion amine based C02 capture

Modellering av spredning og avsetning av utslipp fra aminbaserte C02 fangstanlegg Frame Agreement NILU



Frame Agreement CERC



Frame Agreement DNV

3 Protocol for evaluation of solvents -emission mixtures toxicity

Utvikling av protokoll for a teste og evaluere aminblandingerog degraderingsprodukters giftighet Frame Agreement SINTEF



Planned

Frame agreement Yale

4 Protocol for evaluation of solvents -process and atmospheric chemistry

Utvikling av protokoll (metode) for a teste og evaluere aminblandingers kjemiske reaksjoner i fangstprosessen i atmosfæren Frame Agreement SINTEF



Frame Agreement CSIRO



Frame Agreement TEL-TEK

5 Nitramines analysis and screening toxicity study

Nitraminer, analyse og screening giftighets studie Frame Agreement NILU



Planned

Frame agreement Yale

6 Emission Reduction Technologies

Fremskaffe oversikt over teknologier som kan redusere utslipp fra aminbaserte C02 fangstanlegg Single Contract with options SINTEF

9 Alternative approaches to standard toxicity testing (incl. QSARs)

Se pa muligheten for å benytte alternative tester til dyreforsøk for å studere giftighet Single Contract with options NILU