Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:155 (2010-2011)
Innlevert: 25.10.2010
Sendt: 25.10.2010
Besvart: 01.11.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å ivareta de biologiske foreldrene i barnevernssaker, og vil statsråden opprette et nasjonalt system for ivaretakelse av foreldrene?

Begrunnelse

Stavanger Aftenblad har i dag 25.10.2010 en artikkelserie som heter "Kampen om barna". Der kommer det frem at mange forelder kvier seg for å ta kontakt med barneverne i redsel for å bli fratatt barna sine. Ofte ser vi at etter at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet blir foreldrene sittende igjen helt alene med sorgen og fortvilelsen. De biologiske foreldrene vil ofte spille en rolle i barnas liv og intensjonen må være at barna skal tilbakeføres til sine foreldre der dette er mulig. Barnevernet er pålagt å følge opp foreldrene og vi ser helt klart at vi trenger et nasjonalt system for ivaretakelse av foreldrene.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Stortingsrepresentanten tar opp viktige problemstillinger. Jeg er kjent med at enkelte foreldre er redd for å kontakte barnevernet av redsel for å bli fratatt barn. Jeg er klar over at ikke alle foreldre opplever at de får tilstrekkelig oppfølging av barnevernet etter en plassering av barnet utenfor hjemmet. Mange barnevernansatte gjør en god jobb med å følge opp og ta vare på foreldrene. Likevel bør oppfølging av biologiske foreldre, god kommunikasjon, dialog og mekling, få ytterligere oppmerksomhet. Barnevernet skal legge avgjørende vekt på barnets beste, men også synliggjøre og anerkjenne at foreldrene er i en vanskelig situasjon.

De fleste barn og familier som får hjelp av barnevernet får det i hjemmet. De færreste foreldre blir med andre ord fratatt sine barn, slik mange foreldre kan ha inntrykk av. Av de 46 487 barna som mottok barneverntiltak i løpet av 2009, mottok 83 prosent (38 700) hjelpetiltak (som er frivillig) og 17 prosent (7 787) omsorgstiltak.

Det er en alvorlig hendelse å bli fratatt et barn – og barn sine foreldre. Det er samtidig alvorlig dersom barn må leve i en omsorgssviktssituasjon som kan føre til at barnet blir skadet i sin følelsesmessige, sosiale og kognitive utvikling. Barneverntjenesten har derfor en svært krevende jobb med å vurdere og å avveie ulike forhold i barns liv som kan få betydning for om barnet kan fortsette å bo hjemme eller om det offentlige må overta omsorgsansvaret. Til orientering gav departementet ut en veileder til bruk i det kommunale barnevernet om oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon i 2009. Veilederen er skrevet for å understreke at de biologiske foreldrene har rett til hjelp og verdig behandling av barnevernet. Et viktig perspektiv er at ivaretakelse av foreldre også gagner barnet, selv etter at omsorgen er overtatt av det offentlige.

Jeg har for øvrig for kort tid tilbake blitt kontaktet av Landsforeningen for barnevernsbarn samt Barneombudet som ønsker et møte med meg for å diskutere oppfølgingen av biologiske foreldre med barn plassert i fosterhjem eller på institusjon. Departementet vil takke ja til et slikt møte for å høre hvilke tanker de har og for å få innspill til oppfølging.