Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:160 (2010-2011)
Innlevert: 25.10.2010
Sendt: 26.10.2010
Besvart: 03.11.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Undertegnede har blir kontaktet av et fortvilt foreldrepar som har et sterkt funksjonshemmet barn, og som har fått avslag på pleiepenger.
Mener statsråden det er riktig at foreldre som tar et samfunnsansvar ved å gi barnet sitt økt livskvalitet gjennom hjemmebasert trenings- og stimuleringsopplegg ikke skal ha den samme retten som foreldre som kommer innunder Ftrl. § 9-11, 1.ledd om rett til pleiepenger, og vil statsråden gjøre nødvendige endringer i dagens regelverk?

Begrunnelse

Folketrygdloven (Ftrl.) § 9-11 gir rett til ytelse av pleiepenger til et medlem som har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Når sykdom anses for varig er retten til pleiepenger begrenset til perioder der sykdommen er ustabil.
Foreldre som velger å gi barnet sitt hjemmebasert trenings- og stimuleringsopplegg etter Doman-metoden, ser stor utvikling hos barnet som gjør at det får økt livskvalitet og bedring ift. sin sykdom. Barnet blir i stand til å gjøre ting det ikke klarte før, og utviklingen er positiv både for barnet og de pårørende. Mange foreldre har fått avslag på pleiepenger fordi barnet ikke er å anse som varig syk eller så syk at det er fare for at det skal dø. Noen steder har NAV innvilget videre rett til pleiepenger, mens andre steder er det gitt avslag. For foreldre som velger en hjemmebasert opptrening og som ser utvikling hele tiden hos barnet gjennom sitt valg, og som tar et stort samfunnsansvar ved å velge denne løsningen, føles det urimelig at retten til pleiepenger skal falle bort når utviklingen går i positiv retning.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Pleiepenger er kompensasjon for tapt arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger beregnes som sykepenger, dvs. 100 pst. av grunnlaget inntil 6 G. Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 gis ved svært alvorlig sykdom hos barnet. For å få rett til pleiepenger er det et vilkår at sykdommen ikke er varig. Dersom en sykdom anses varig, gis ikke pleiepenger, med mindre det er snakk om sykdommens startfase eller ustabile perioder.
I Prop. 64 L (2009-2010) er det angitt nærmere forutsetninger om pleiepengenes funksjon. Utgangspunktet er at det offentlige har et betydelig ansvar for dekning av pleie- og omsorgsbehov. Personer i alle aldersgrupper som har behov for pleie og omsorg har krav på dette etter kommunehelsetjenesteloven og lov om sosiale tjenester. Når omsorgsbehovet er forbigående, vil det imidlertid kunne være formålstjenlig at foreldrene kan bli hjemme og pleie barnet framfor å skulle etablere offentlig omsorg på kort varsel og i begrensede perioder. Foreldre har en omsorgsplikt overfor barn under 18 år, og denne pliktens forutsetning om ivaretakelse av omsorg er understøttet i regelverket gjennom rett til permisjon og trygdeytelse (omsorgspenger og pleiepenger) i slike tilfeller. Når tilstanden er varig, er forutsetningen at pleiebehovet kan ivaretas ved tilpassede kommunale tjenester, slik at foreldrene fortsatt kan være yrkesaktive. Pleiepenger i varige tilfeller ville innebære risiko for at foreldrene faller ut av arbeidslivet.
Ved tilfeller av varig sykdom forutsettes altså de kommunale tjenestene å ivareta pleie- og omsorgsbehov. Det er kommunen som vurderer og fatter vedtak om omfang og typer av tjenester, og da med tanke på å få til en helhetlig og individuelt tilpasset ordning som kan fungere best mulig på lang sikt, både for den som trenger pleie og de pårørende. I den forbindelse må også kommunen vurdere betydningen av at barnet får økt livskvalitet gjennom hjemmebasert trenings- og stimuleringsopplegg. Dersom kommunen vurderer at dette best ivaretas ved at det er foreldrene som yter pleie og omsorg, eventuelt i kombinasjon med offentlige omsorgstjenester, kan kommunen gi foreldrene omsorgslønn. Omsorgslønn er en kommunal ytelse som gis som betaling til private som er omsorgsytere og som utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver som ellers skulle ha vært utført av kommunen. Det er kommunen som avgjør om omsorgslønn skal gis og nivået på omsorgslønnen.
Regjeringen er opptatt av å sikre et godt samspill mellom offentlig og privat omsorg og oppnevnte den 25. juni 2010 et offentlig utvalg som skal vurdere ytelser til pårørende som yter omsorg som erstatter kommunale tjenester. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. juni 2011. Regjeringen vil etter dette vurdere eventuelle behov for endringer i dagens regelverk.