Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:172 (2010-2011)
Innlevert: 26.10.2010
Sendt: 27.10.2010
Besvart: 02.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil helseministeren vurdere å endre retningslinjene for personer som har tilbud om LAR, slik at personer som ønsker rusfrihet får tilbud om det når de er motiverte?

Begrunnelse

En ung rusmisbruker jeg har vært i kontakt med over lenger tid, har i snart 2 år fått LAR-behandling og bruker til daglig subutex. Denne rusmisbrukeren er på vei tilbake til et bedre liv og vil derfor starte nedtrapping av subutexbehandlingen. Dette har brukeren fått beskjed om at ikke er mulig før behandlingen i LAR har pågått i minst 4 år. Dette reagerer jeg veldig sterkt på. Dette unge mennesket har etter å ha levd i rusmisbruket nå kommet seg på bena, og har et innstendig ønske om å bli rusfri. Likevel blir det ikke gitt anledning til å starte nedtrapping og rehabilitering. Jeg kan ikke fatte at LAR-systemet skal hindre personer som ønsker rusfrihet å starte nedtrapping og avrusing.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som kjent ble den nye forskriften for LAR gjort gjeldende fra siste årsskifte. Samtidig ga Helsedirektoratet ut nye nasjonale retningslinjer for LAR. Disse retningslinjene gir nærmere anbefalinger om hvordan LAR-behandlingen skal være. Dersom disse retningslinjene fravikes, skal det dokumenteres hvorfor dette gjøres. Det fremgår ikke av retningslinjene at en LAR-behandling må vare i minst fire år. Det er også slik at alle som henvises til vurdering for tverrfaglig spesialisert behandling for sin rusmiddelavhengighet, skal vurderes på individuelt grunnlag i forhold til hvilken type behandling som vil være best for den enkelte. I denne vurderingen skal også pasientens synspunkter høres.

I representanten Kjos sin begrunnelse for sitt spørsmål er det beskrevet en situasjon som ikke vil være i tråd med gjeldende retningslinjer for LAR. Ingen pasienter skal være i denne type behandling mot sin vilje. Dersom en LAR-pasient ønsker seg ut av LAR, hvilket skjer i mange tilfeller, skal dette skje i samråd med fastlege og spesialisthelsetjenesten. Ut fra et forsvarlighetshensyn er det viktig at en utfasing i LAR skjer i kontrollerte former. Det kan være forbundet med fare ikke å følge medisinskfaglige råd i en slik prosess.

Videre vil jeg understreke at dersom pasienten selv ønsker seg en annen type behandling for sin avhengighet, skal den vurderes på lik linje med LAR. Det kan være institusjonsbehandling eller annen type poliklinisk behandling som kan understøtte rehabiliteringen på en slik måte at pasienten ikke faller tilbake til sin avhengighet.

Avslutningsvis er det også grunn til å nevne at pasienter som ikke opplever å få forsvarlige helsetjenester, eller på annen måte ikke er tilfreds med tilbudet, kan klage til fylkeslegen i sitt hjemfylke.