Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:182 (2010-2011)
Innlevert: 28.10.2010
Sendt: 29.10.2010
Besvart: 05.11.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden gjøre rede for hvor mye direkte og indirekte subsidiering det er av fossil energi i Norge?

Begrunnelse

Det finnes i dag ulike støtteordninger/positiv diskriminering fra eksempelvis sektorer som landbruk, skips – og luftfart og petroleumsindustrien, som har en utslippsdrivende effekt, og om mulig ønsker vi en redegjørelse for de direkte og indirekte subsidiene til samtlige sektorer.
Norge deltar i et initiativ som arbeider for å få fortgang i fjerning av subsidier til olje, gass og kull. Bakgrunnen er at G20-landene to år tilbake, vedtok en erklæring med et mål om på mellomlang sikt å fjerne ineffektive subsidier av fossil energi.
Fjerning av subsidier kan gi umiddelbare og billige kutt i CO2-utslipp.
Gitt at Norge nå aktivt arbeider for et slikt tiltak internasjonalt vil det være interessant og nyttig å få en oversikt over hvilke subsidieordninger som eksisterer i Norge, og om det er forventet endringer i de rammebetingelsene som i dag foreligger på dette området.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Departementet har ikke utarbeidet en samlet oversikt over ulike støtteordninger som kan defineres som subsidier til fossil energi. Det er ikke opplagt hvilke ordninger som bør regnes som slike subsidier. Det pågår et arbeid i OECD med å finne et metodisk verktøy for å identifisere og tallfeste slik støtte. Dette svaret gir derfor kun en indikasjon på hva slags ordninger som direkte eller indirekte kan regnes som støtte bruk av fossil energi.

Støtte gjennom skatte- og avgiftssystemet

I vedlegg 1 i statsbudsjettets Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 gis det anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner. Denne oversikten viser dermed indirekte subsidiering gjennom lempelige skatte- og avgiftsregler. Tabell 1.9 på side 338 viser anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til miljø- og energirelaterte særavgifter. I det følgende er skatteutgiftene som er relevante i spørsmålet om subsidiering av fossil energi gjengitt.

Utdrag av tabell 1.9 i Prop. 1 LS (2010-2011). Anslag på skatteutgifter. Mill. kroner

2010 2011

CO2-avgift på mineralolje: fritak for fiske og fangst i nære og

fjerne farevann 235 240

CO2-avgift på naturgass og LPG: fritak/ redusert sats2 i.b. i.b.

NOx-avgift: fritak for miljøavtale – petroleum3 730 740

NOx-avgift: fritak for miljøavtale – øvrige utslippskilder 750 650

Grunnavgift på mineralolje: fritak/redusert sats 95 100

Lavere veibruksavgift på autodiesel (inkl. biodiesel) enn på bensin 3 900 4 500

2 Det ble innført CO2-avgift på gass fra 1. september 2010. Det gis fritak fra avgiften for fiske og fangst, skipsfartsnæringen, veksthusnæringen og prosessindustrien. For øvrig industri legges minstesatser på bruk av naturgass og LPG. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene for skatteutgifter og -sanksjoner i 2010 og 2011 og disse er derfor ikke beregnet.

3 Anslaget i tabellen er et bruttoanslag. Nettovirkningen av NOX-avgiftsfritaket for petroleumsvirksomheten er om lag 120 mill. kroner i 2010 og 2011. Det er da tatt hensyn til at NOX-avgiften er fradragsberettiget mot både ordinær skatt og særskatt, og at SDØE betaler store deler av avgiften.

I tillegg opplyses at det er tillatt å selge avgiftsfri alkohol og tobakk om bord på fly og ferger og på flypasser. Denne skatteutgiften er anslått på usikkert grunnlag til om lag 3,9 mrd. kroner i 2010 og 4,0 mrd. kroner i 2011. Tax-free ordningen kan ses på som en indirekte støtte til drift av fly og ferger.

Bruk av kull og koks til energi- og prosessformål utenfor virkeområdet til CO2-avgiften. Dette kan anslås å gi en indirekte støtte på om lag 900 mill. kroner dersom satsen for CO2-avgift på mineralolje legges til grunn.

Støtte gjennom kvotesystemet

Flere virksomheter er ilagt kvotepliktig på utslippene fra bruk av fossil energi. Det vises til omtale i Miljøverndepartementets fagproposisjon. Tildeling av gratiskvoter til disse virksomhetene kan defineres som indirekte subsidiering. Disse virksomhetene er tildelt samlet nesten 7,9 mill. tonn gratiskvoter årlig fra 2008-2012. Med en kvotepris på 120 kroner per tonn utgjør støtten i form av gratiskvoter om lag 950 mill. kroner per år.

I tillegg er det avsatt en kvotereserve på til sammen 4,2 mill. tonn for hele perioden 2008-2012. Kraftvarmeverket på Mongstad har søkt og blitt tildelt i underkant av 1 mill. tonn kvoter for 2011 og 2012 samlet. Per år utgjør støtten i form av gratiskvoter til Mongstad dermed drøyt 50 mill. kroner.

Direkte støtte

Det gis direkte støtte over flere departementers budsjetter. Det er uklart hva som kan defineres som direkte og indirekte subsidiering av fossil energi. Nedenfor følger en oversikt over støtteordninger som kan være relevante.

På Olje- og energidepartementets budsjett bevilges det ingen direkte subsidier til produksjon av fossil energi. Av relevante budsjettposter nevnes:

• For 2010 er det bevilget 3 mill. kroner til møteplass for informasjonsutveksling mellom gassbasert oppstrøms- og nedstrømsindustri i regi av Gassco AS. Det foreslås det samme beløpet for 2011.

• For 2010 er det bevilget 248,5 mill. kroner i 2010 til forskning og teknologiutvikling for å realisere mer av de utvinnbare ressursene på kontinentalsokkelen, samt forskning på miljø og klima i forbindelse med petroleumsutvinning. Forslaget for 2011 er 232,8 mill. kroner.

• For 2010 er det bevilget 17,5 mill. kroner til stiftelsen INTSOK, som skal bidra til internasjonalisering av norsk petroleumsindustri ved å markedsføre og tilrettelegge for oljeselskaper og leverandører i utvalgte markeder. For 2011 foreslås 16,5 mill. kroner.

På Landbruks- og matdepartementets budsjett er det over jordbruksavtalen for 2011 foreslått bevilget 314 mill. kroner i frakttilskudd til kjøtt, egg, korn, kraftfôrråvarer og kraftfôr.

På Fiskeri- og kystdepartementets budsjett er det i 2010 bevilget 54 mill. kroner under kap. 1050 post 75, hvorav 33 mill. kroner er satt av til transport av fisk (føringstilskudd). Det foreslås at beløpet til føringstilskudd videreføres på samme nivå i 2011. Føringstilskuddet og frakttilskuddene medfører økt transport på sjø og land, og dermed økt bruk av fossilt drivstoff.

På Samferdselsdepartementets budsjett er det foreslått 20,6 mill. kroner til kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser i 2011. Det arbeides foreløpig med den praktiske utforming av ordningen. Det er også behov for avklaring om forholdet til statsstøtteregelverket. Det er derfor usikkert når ordningen vil bli iverksatt. Ordningen vil innebære et frakttilskudd per liter drivstoff som skal kompensere for økte fraktkostnader til transport av drivstoff til distriktene. Av andre relevante budsjettposter nevnes:

• For 2010 er det bevilget 629,2 mill. kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Forslag 2011 er 692,6 mill. kroner.

• For 2010 er det bevilget 448,8 mill. kroner til kjøp av riksvegferjetjenester. Forslag for 2011 er 446,4 mill. kroner.

• For 2010 bevilget 298 mill. kroner til kjøp av sjøtransporttjenester for strekningen Bergen-Kirkenes. Forslag for 2011 er 291,1 mill. kroner