Skriftlig spørsmål fra Tore Nordtun (A) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:185 (2010-2011)
Innlevert: 28.10.2010
Sendt: 29.10.2010
Besvart: 05.11.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Tore Nordtun (A)

Spørsmål

Tore Nordtun (A): Det er den senere tid fremkommet flere rapporter om havarerte blåskjellanlegg langs med kysten. Årsakene til havariene kan være flere, for eksempel konkurser, havari osv,
Hva vil fiskeriministeren foreta seg for å rydde opp i det uklare ansvarsforholdet for opprydding når slike hendelser oppstår?

Begrunnelse

Dette gjelder i hovedsak nedlagte anlegg der nedlegging skyldes konkurser, havari og lignende. Utfordringene er store for berørte kommuner/områder når det gjelder å få sanert disse anleggene på en ryddig og forsvarlig måte. Det representerer også miliømessige utfordringer og fare for skipstrafikken. På bakgrunn av dette hadde det vært ønskelig med klarere ansvarsforhold og/eller at alle installasjoner av denne type hadde betalt en lokal avgift/skatt som mellom annet kunne vært med å finansiere opprydding av nedlagte anlegg i de berørte lokalsamfunn.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Havarerte og abandonerte blåskjellanlegg kan oppta store arealer i kystsonen, i tillegg til at de kan utgjøre en fare for sjøsikkerheten. Oppryddingsansvaret påligger i utgangspunktet næringsutøveren selv. Akvakulturloven slår fast at enhver som driver akvakulturvirksomhet plikter å foreta opprydding på lokaliteten ved helt eller delvis opphør av produksjonen.

Blåskjellnæringen har i lengre tid vært preget av dårlig økonomi, noe som har ført til at mange aktører har gått konkurs. I tilfeller der det ansvarlige rettssubjekt er ukjent (for eksempel fordi et selskap er oppløst) eller vedkommende er gått konkurs, og konkursbehandlingen er avsluttet, er det ofte ingen til å gjennomføre oppryddingsplikten. Konkursene i blåskjellnæringen har derfor medført at mange blåskjellanlegg har blitt etterlatt i kystsonen.

I 2006 nedsatte Fiskeri- og kystdepartementet en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide forslag til praktiske løsninger på håndtering av etterlatte blåskjellanlegg og utstyr, samt komme med forslag til en ordning for å sikre fremtidig opprydding på lokalitetene. Arbeidsgruppens arbeid munnet ut i rapporten ”Opprydding i akvakulturnæringen med spesiell vekt på blåskjellnæringen”.

Den 24. august 2007 fikk Fiskeridirektoratet i oppdrag å gjennomføre tiltak i tråd med anbefalingene i arbeidsgruppens rapport. Dette resulterte blant annet i ”blåskjelloffensiven 2008”, som ble gjennomført fra januar 2008 til mars 2009. I forbindelse med blåskjelloffensiven ble en rekke etterlatte blåskjellanlegg fjernet, i tillegg til at passive tillatelser til blåskjelloppdrett ble trukket tilbake.

Før blåskjelloffensiven, var om lag 16.000 dekar satt av som dyrkingsareal for blåskjellnæringen. Under offensiven ble 5.370 dekar kystareal frigjort til andre formål ved at 179 passive blåskjelltillatelser ble trukket tilbake, og tilhørende anlegg ble ryddet opp.

Kostnadene for oppryddingsoffensiven har så langt blitt dekket innenfor rammen av Fiskeridirektoratets budsjetter, i tillegg til gjennom salg av biomasse, oppdrettsanlegg og lokaliteter. Høsten 2009 bidro Fiskeri- og kystdepartementet imidlertid med ekstra midler for å bistå Fiskeridirektoratet med den videre oppryddingen av forlatte blåskjellanlegg. Departementet og Fiskeridirektoratet bidro i denne sammenheng med kr 250.000,- hver.

I 2007 ble det innført en ordning for sikkerhetsstillelse for opprydding av blåskjellanlegg. En aktør som søker om en ny tillatelse til å drive blåskjelloppdrett må dokumentere at det er betalt inn et depositum, forsikring eller stilt annen likeverdig sikkerhet som kan dekke kostnadene for opprydding. Det arbeides med å finne tilsvarende løsninger for eksisterende tillatelser.

Avslutningsvis vil jeg opplyse at jeg er informert om at Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark har skaffet til veie midler for å iverksette opprydding av 13 havarerte og forlatte blåskjellanlegg i Finnmark. Oppryddingen, som er planlagt å starte i november 2010, skjer i et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Kystverket og Fiskeridirektoratet.