Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:210 (2010-2011)
Innlevert: 01.11.2010
Sendt: 01.11.2010
Besvart: 03.11.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Leder for Direktoratet for naturforvaltning, Janne Solli, har skapt betydelig debatt gjennom spissformulerte og "synsepregede" uttalelser. Hun tok nylig til orde for omfattende slakt av oppdrettslaks, og fremstod noen dager senere som sannhetsvitne for Kurt Oddekalv, som forsøker å sabotere for eksport av norsk oppdrettsfisk. Deler av Sollis kilder (Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet) avviser hennes tallbruk.
Er statsråden komfortabel med at fagbyråkrater gjør seg til politiske debattanter på denne måten?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv 23.10.10 sier Direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning at minst halvparten av oppdrettslaksen må slaktes for å få bukt med lakselusa.
I samme avis 26.10.10 mener hun at Kurt Oddekalv har faglig dekning for sine utfall mot norsk oppdrettsnæring. Hun sier:

"…det meste av det han sier er faglig riktig."

Oddekalv har blant annet hevdet at norsk oppdrettslaks er kreftfremkallende, at oppdrettere slipper ut fisk med vilje, og at Mattilsynet, diverse politikere og forskningsinstitusjoner er kjøpt og betalt av oppdrettsnæringen.
Fiskeriministeren har tidligere hevdet at Direktoratet for naturforvaltning ikke har noen kompetanse i forhold til luseproblematikken.
Kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Are Kvistad, henviser til at det er Mattilsynet, ikke Direktoratet for Naturforvaltning, som har forvaltningsansvar når det gjelder lakselus.
Janne Solli hevdet i DN at Havforskningsinstituttet tidligere har sagt at antall oppdrettsfisk bør reduseres med 90 prosent. Dette blir avvist av Havforskningsinstituttets direktør Tore Nepstad:

"Vi har aldri gitt myndighetene et slikt råd."

Denne saken er en av mange hvor Janne Solli har kommet i konflikt med andre deler av byråkratiet og politisk ledelse. Direktoratet for naturforvaltning (DN) med direktør Janne Solli hevdet nylig at miljøtilstanden i norske skoger er begredelig og at moderne skogbruk er en stor trussel mot landets artsmangfold.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Tap av naturmangfold er en av de største miljøutfordringene i vår tid. Dette tapet har konsekvenser for hvordan samspillet i naturen fungerer, og for naturens evne til å produsere de varer og tjenester som vi mennesker er avhengige av. For å stanse tapet av naturmangfold må forvaltningen være kunnskapsbasert.

Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning har et særskilt og overordnet ansvar for naturmangfoldet. Dette ansvaret ivaretas både ved bruk av egne virkemidler og gjennom veiledning, rådgivning og overføring av kunnskap til andre sektorer. Jeg er på denne bakgrunn komfortabel med at Direktoratet for naturforvaltning uttaler seg om trusler mot naturmangfoldet og gir råd om forvaltningstiltak innen alle sektorers ansvarsområder. Jeg viser også til at jeg har hovedansvaret for forvaltningen av lakse- og innlandsfisk, blant annet etter lakse- og innlandsfiskloven, men også ved gjennomføring av et bredt spekter av bevarings- og forvaltningstiltak som reguleringer i fisket, kalking, gyrobekjempelse, vannforvaltningsplaner og bidrag til forskning og overvåking. Den løpende forvaltningen på disse feltene er delegert til Direktoratet for naturforvaltning.

At det til tider oppstår diskusjoner om kunnskapsgrunnlaget og uenigheter om hvilke tiltak som bør iverksettes ser jeg som helt naturlig. Eventuelle kunnskapshull som avdekkes gjennom en åpen debatt er etter mitt syn positivt da dette stimulerer til videre kunnskapsoppbygging. Direktøren for Direktoratet for naturforvaltning, Janne Sollie, har selv korrigert uttalelsene som har kommet galt ut.

Når det gjelder diskusjonen om villaks og akvakultur den senere tid, vil jeg ta initiativ til at forskningsinstitutter og offentlige etater sammenholder den informasjonen de sitter på slik at vi får et mer omforent kunnskapsgrunnlag. Dette vil trolig også avdekke behov for utvikling av ny kunnskap. Det er viktig at den kunnskapen offentlig forvaltning sitter på bringes ut til offentligheten. Dette vil både bidra til riktige beslutninger og til korrigeringer om nødvendig.