Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:246 (2010-2011)
Innlevert: 05.11.2010
Sendt: 08.11.2010
Besvart: 11.11.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Burma, Tomás Ojea Quintana, har tatt til orde for at det internasjonale samfunn skal ta sitt ansvar og undersøke mulige krigsforbrytelser i Burma. Quintana gjentok dette i sin rapport til FNs generalforsamling i høst. Flere land, deriblant Storbritannia, Canada og USA, støtter forslaget om å undersøke hvorvidt overgrepene i Burma kan karakteriseres som krigsforbrytelser.
Hva er Norges holdning til spørsmålet om opprettelsen av en slik granskningskommisjon?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge har støttet opp om spesialrapportør Tomas Que Quintanas arbeid. Vi ser av hans siste rapport at han gjentar sitt forslag om at FN bør vurdere å nedsette en granskningskommisjon.

Det er viktig at menneskerettighetsbruddene som har funnet sted i Burma i løpet av flere tiår undersøkes. En kommisjon som Quintana har tatt til orde for gjelder en granskning av svært alvorlige forbrytelser. Det er avgjørende at denne blir troverdig og at de faktiske forhold blir belyst.

Siden forslaget er fremmet av FN, er det naturlig at FN også følger opp spørsmålet videre. En undersøkelse av denne typen er avhengig av å ha full legitimitet og bør derfor ha mandat fra Sikkerhetsrådet. En granskningskommisjon vil således være avhengig av bred internasjonal støtte – også fra andre enn de 13 vestlige land som hittil har støttet initiativet.

I tråd med mitt svar på en interpellasjon fra representanten Syversen av juni 2009 om samme sak, er det min vurdering at de politiske realitetene tilsier at det er lite sannsynlig at FNs sikkerhetsråd vil kunne enes om å nedsette en slik kommisjon. Dette er beklagelig. En eventuell internasjonal granskningskommisjon, uten forankring i FNs sikkerhetsråd, ville ha begrenset legitimitet og langt svakere gjennomslagskraft.

Det er videre behov for å styrke FNs engasjement inne i Burma, noe som også krever dialog med burmesiske myndigheter.

Samtidig er det i områdene med væpnede konflikter at det største antallet overgrep i Burma skjer. Det er dermed også viktig å arbeide for å unngå militær spenning og nye kamphandlinger i slike områder.

Spørsmålet om en granskningskommisjon inngår derfor i et bredt sett med problemstillinger som krever både aktivt arbeid overfor burmesiske myndigheter og en mest mulig samlet internasjonal tilnærming. Norge vil arbeide for dette og vil videre legge vekt på den tilnærming Spesialrapportøren og FNs organisasjoner i Burma velger for å følge opp overgrep i landet.