Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:256 (2010-2011)
Innlevert: 10.11.2010
Sendt: 11.11.2010
Besvart: 24.11.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Det er uklarhet om hvilken inntekt og kriterier som skal legges til grunn når en person søker om delvis uføretrygd mange år etter en yrkesskade.
Er det inntektsmulighetene som vedkommende hadde før skaden inntraff, eller inntekten som vedkommende hadde da han ble sykemeldt som skal legges til grunn og regnes, og vil eventuelt også inntekt fra annet arbeid utover fast 100 % stilling regnes med?

Begrunnelse

En person som for mer enn 37 år siden ble utsatt for en yrkesskade, måtte i 2008 redusere sin stilling som følge av senskader etter ulykken.
Han har i mer enn 2 år hatt jevnlig kontakt med NAV og NAV klageinstans på grunn av tolkinger av regelverket.
Som følge av skaden har han i årenes løp gjennomgått mange operasjoner, og etter hvert fått innvilget menerstatning i gruppe 4, etter en gradvis økning av medisinsk invaliditet.
Høsten 2008 søkte han om 30 % uføreytelse idet han grunnet yrkesskaden ikke lenger greier å jobbe i full stilling, men har måttet redusere sin stillingsandel til 70 %.
I tillegg til sin ordinære 100 % stilling har vedkommende hatt ekstrainntekt fra arbeid som ikke er fysisk belastende. Denne lite belastende tilleggsjobben ønsker han å fortsette med.
Nav avslo søknaden og 30 % uføretrygd, da de kun vurderte om totalinntekten var redusert med 30 %. I dette tilfellet har Nav ved sin vurdering konkludert med at fordi han har denne ekstrainntekten, så er ikke inntekten redusert med 30 %. Det synes som om Nav er av den oppfatning at dersom han ikke hadde hatt denne ekstrainntekten, så ville han ha oppfylt vilkårene. Nav har utelukkende lagt vekt på ekstrainntekten ”etter sykmeldingen”, uten samtidig å legge dette inn i beregningen av hvilken inntekt han hadde ”før sykdommen”.

I innstillingen til Nav klageinstans står følgende:

Det går klart frem av folketrygdloven § 12-7 andre ledd at det var de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før skaden inntraff som skal legges til grunn. Det vil si de inntektsmulighetene som klageren hadde i 1973, ikke de mulighetene han hadde hatt i samme type arbeid i dag.

Da søkeren ble skadet arbeidet han i en industribedrift hvor lønnsystemet i sin helhet bygget på akkord. Som følge av skaden måtte han slutte med dette, og fikk seg et arbeid som var mindre belastende. Jobbskifte var således foranlediget av ulykken og den alvorlige skaden han pådro seg. Han har nå innhentet dokumentasjon på hvor høy inntekt han ville hatt en tilsvarende stilling i 2008, noe som viser seg å være betydelig høyere enn den inntekten han hadde da han falt delvis ut av arbeid.

Slik søkeren og hans advokat oppfatter Navs egne uttalelser – er det inntektsmulighetene før skaden inntraff som skal legges til grunn. Hvis dette legges til grunn har han en inntektsreduksjon på langt over 30 %, og skulle derved i følge betingelsene oppfylle vilkårene for delvis uføreytelse. De fleste forsøker å jobbe mest mulig etter en yrkesskade, men senskader gjør at mange etter kortere eller lengre tid må redusere sin stilling. Uklare regler eller ulik tolking av reglene er uheldig og skaper problemer for både søkere av trygdeytelser og ansatte hos NAV. Lang ventetid hos NAV gjør at denne saken etter hvert har blitt økonomisk belastende for søkeren som nå håper at svaret fra statsråden bidrar til å få klarhet i hva som skal legges til grunn, og hvilke rettigheter han har til å få innvilget 30 % uføretrygd.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Nedenfor vil jeg gi en generell redegjørelse for regelverket som gjelder for beregning av uførepensjon ved yrkesskade og praksis knyttet til de aktuelle problemstillingene.

Det er et vilkår for rett til uførepensjon at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er varig nedsatt med minst 50 % (jf. folketrygdloven § 12-7). Det åpnes imidlertid for å tilstå uføregrader ned til 30 % når uførheten i sin helhet skyldes godkjent yrkesskade/-sykdom (jf. folketrygdloven § 12-18). I disse sakene skal uføregradsfastsettelse skje etter de samme prinsipper som gjelder for øvrige uføresaker.

Når uføregraden fastsettes er det to inntektsstørrelser som har betydning; inntektsnivået før uførhet og inntektsnivået etter uførhet. Uføregraden fremkommer ved å beregne hvor stor differansen mellom disse størrelsene (dvs. inntektstapet) er i prosent. For at inntektsnivå før og etter uførhet skal være sammenlignbare, må inntektene oppjusteres i forhold til endringer i grunnbeløp.

Inntektsnivå før uførhet skal være et uttrykk for medlemmets normale inntektsnivå på uføretidspunktet (jf. folketrygdloven § 12-7 andre og tredje ledd og forskrift i medhold av loven). Det skal imidlertid på grunnlag av brukerens inntektsopplysninger vurderes konkret i den enkelte sak om inntekten på uføretidspunktet er representativ for vedkommendes normale inntektsnivå. Dersom denne inntekten allerede var redusert på grunn av varig sykdom, skade eller lyte må det korrigeres for dette. Inntektsnivå før uførhet skal som hovedregel tilsvare den inntekten som vedkommende hadde da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst 50 % (30 % ved yrkesskade).

Ekstrainntekter og inntekter fra overtidsarbeid som har vært stabile over tid før uførheten inntrådte, kan medregnes. Hvis det ikke foreligger konkrete holdepunkter for fastsetting av inntektsnivå før uførhet, skal nivået ikke settes lavere enn en årsinntekt i full stilling tilsvarende 3 ganger grunnbeløpet.

For medlemmer som fyller vilkårene for rett til garantert minste tilleggspensjon for unge uføre, skal inntektsnivået før uførhet ikke settes lavere enn en årsinntekt i full stilling tilsvarende 4,5 ganger grunnbeløpet.

Folketrygdloven § 12-7 tredje ledd hjemler en mulighet for å benytte ”bransjeinntekt” som utgangspunkt for fastsettelse av inntektsnivå før uførhet for selvstendig næringsdrivende. Dette er ikke aktuelt i denne saken så vidt jeg forstår. I spesielle tilfeller vil likevel bransjeinntekt kunne vurderes som det riktige utgangspunkt for fastsettelsen for arbeidstakere, for eksempel hvis uførheten inntreffer tidlig i en yrkeskarriere, og ”normale inntektsår” ikke enda er opptjent.

Inntektsnivå etter uførhet er det inntektsnivået medlemmet forventes å ha etter uførhet. All pensjonsgivende inntekt skal regnes med, uansett om det skriver seg fra hoved- eller bistilling (jf. folketrygdloven § 12-7 andre ledd). Hvis uførheten i hovedstillingen er 30 %, men inntektsevnen er i behold i bistillingen, vil uføregraden bli lavere enn 30 %. Grunnen er at etter uførheten skal all inntekt regnes med.

For noen typer inntekter er det gitt unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal medregnes i fastsettelsen av inntektsnivå etter uførhet. Unntakene gjelder omsorgslønn fra kommunen og inntekt fra politiske tillitsverv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner. Slike inntekter er begrenset oppad til maksimalt 1 G (avhenger av inntektsnivå før og etter uførhet). Det gjelder også spesielle regler i varig tilrettelagte tiltak.

Det er etter de foreliggende opplysninger ikke mulig for meg og heller ikke riktig å vurdere om saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten er rimelig eller ikke i den aktuelle saken. Vedkommende kan klage på det aktuelle vedtaket til nærmeste overordnede klageinstans. Dersom klagen ikke fører frem, kan vedkommende anke saken inn for Trygderetten.