Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:260 (2010-2011)
Innlevert: 10.11.2010
Sendt: 11.11.2010
Besvart: 18.11.2010 av justisminister Knut Storberget

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hva tror statsråden er årsaken til at Sivilforsvaret føler seg stemoderlig behandlet, og hvorfor mener statsråden det ikke er viktig å sikre Sivilforsvaret nødvendig utstyr, i det han ikke har foreslått for Stortinget at det bevilges tilstrekkelig midler for investeringer i kritisk utstyr for ivaretakelse av samfunnssikkerheten lokalt?

Begrunnelse

Sivilforsvaret er en svært viktig aktør for å sikre rask og konkret handling ved krisesituasjoner. I stortingsmelding 22 (2007-2008) fremgår det at Sivilforsvaret har behov for 162 millioner kroner i investeringer i utstyr. Dette er ikke fulgt opp i regjeringens budsjettprioriteringer siden den gang.
I Vestfold settes samfunnssikkerheten på en alvorlig prøve på grunn av det lave investeringsnivået. Gammelt utstyr byttes ikke ut, og i den grad det foregår utbytting erstattes dette med færre enheter enn det som leveres. Et eksempel er at det i Vestfold skulle byttes ut 40 vannpumper til vannforsyning, tilbake fikk de 8 vannpumper. De nye vannpumpene var ikke mer effektiv enn de gamle.
Distriktssjef for Sivilforsvaret i Vestfold Berit Reppesgård har uttalt følgende til Tønsbergs Blad 10. november 2010: "Vi skal være en forsterkningsressurs for nødetatene. Hvis vi ikke har det rette utstyret klarer vi ikke å leve opp til forventningene som er satt til oss. Vi føler at vi bli stemoderlig behandlet."
I Vestfold mangler Sivilforsvaret også kapasitet til å levere store nok motorbrannpumper ved brann i eksempelvis en høyblokk, til tross for at brannvesenet er avhengig av slikt supplement fra Sivilforsvaret ved slike branntilfeller.
Etter min mening viser dette at situasjonen er alvorlig og at samfunnssikkerhet ikke tas på tilstrekkelig alvor fra regjeringens side.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs, som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Etaten er også tillagt viktige oppgaver med å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig. Behovet for modernisering av Sivilforsvaret ble omtalt i St. meld. nr. 22 (2007-2008). Det framgår av denne meldingen at det er behov for omstilling av Sivilforsvaret og at det er kartlagt behov for utskifting og anskaffelse av materiell, tilpasset dagens og framtidens beredskapsutfordringer.

Justisdepartementet er i gang med oppfølging av denne stortingsmeldingen, men det gjenstår fortsatt en del av dette arbeidet. Jeg har forståelse for at man i Sivilforsvaret synes at dette arbeidet går for langsomt.

Sivilforsvaret deltar i 300 - 400 hendelser hvert år og får gode tilbakemeldinger på sin innsats. Jeg er derfor opptatt av at Sivilforsvaret skal ha relevante kapasiteter for å kunne bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser.

Det vil løpende være behov for utskifting og anskaffelse av materiell på flere områder, både i Vestfold og i sivilforsvarsdistriktene for øvrig. Dette gjelder bl.a. vannpumper som stortingsrepresentanten omtaler i sitt brev, samt en del brannmateriell for øvrig, kjøretøy, ny innsatsbekledning mv. Jeg vektlegger at sivilforsvarsdistriktene gjensidig forsterker hverandre med personell og utstyr når det er behov for det ifm. håndtering av hendelser. Dette var for eksempel tilfelle ifm. Frolandbrannen hvor personell og utstyr fra syv distrikter var involvert i slukkingen av skogbrannen. Slik forsterkning er viktig når store hendelser inntreffer, og bidrar også til å styrke Sivilforsvarets beredskapsevne generelt.

Anskaffelse av en ny hensiktsmessig innsatsbekledning er av Sivilforsvaret fremhevet som presserende for ivaretakelse av operative oppgaver. Anskaffelsen av dette utstyret har derfor høy prioritet. I løpet av 2010 vil en femtedel av den operative styrken ha fått ny uniformsbekledning, og det er innkjøpt nye støvler og hjelmer til halvparten av denne styrken. Som følge av de særskilte utfordringene i Nord Norge blir den nye innsatsbekledningen faset inn nordfra. Anskaffelse av innsatsbekledning vil bli videreført i 2011.

Jeg kan videre opplyse at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bl.a. har igangsatt arbeidet med å redusere den operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000 mannskap til 8000 mannskap. En slik reduksjon vil innebære at hele den operative styrken vil kunne utdannes og øves med henblikk på forsvarlig innsats ved store og komplekse hendelser. DSB har også igangsatt arbeid med avhending av eiendommer det ikke lenger er behov for, herunder nedlegging og avhending av Sivilforsvarsleire. Jeg kan videre opplyse at DSB, i tråd med i behandlingen i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og Innst. 153 S (2009-2010), er gitt i oppdrag å samlokalisere kompetansesentrene i Sør-Trøndelag og Rogaland med kompetansesenteret i Oppland. Direktoratet planlegger at slik samlokalisering av skolevirksomheten skal være gjennomført innen 1. august 2011.

Grunnlaget for opprettelsen av Sivilforsvaret var å beskytte sivilbefolkningen i forbindelse med krigshandlinger. Selv om oppgaver under krig fortsatt begrunner Sivilforsvarets eksistens, konsentreres nå størstedelen av ressursene om fredstidsoppgaver knyttet til redningsoppgaver og annen katastrofeinnsats. Dette er også i tråd med den nye Sivilbeskyttelsesloven som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Dette gir behov for omstilling og modernisering på en rekke områder i Sivilforsvaret. Denne prosessen er i gang, men det gjenstår fortsatt utfordringer både knyttet til materiell og innsatsbekledning.