Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:273 (2010-2011)
Innlevert: 11.11.2010
Sendt: 12.11.2010
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 19.11.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): I Haugesunds Avis den 3. og 9. november 2010 fremkommer det utfordringer i å nå målet om at god matjord skal brukes til landbruksformål. Bønder og entreprenører møter til tider et for stort byråkrati og krav om kostbare og tidkrevende reguleringsprosesser som skal involvere fylkesmennene. Resultatet er ofte at god matjord kjøres direkte til fyllplass i stedet for til gårdene.
Er statsråden enig i at regelverket bidrar i feil retning for å bevare matjord og vil han bidra til å myke opp regelverket?

Begrunnelse

Når utbyggingsområder har byggestart vil ofte utgraving og bortkjøring av matjord være nødvendig. I mange tilfeller har bønder og entreprenører direkte avtaler som sikrer at verdifull matjord kommer gårdbrukerne til gode, mens i andre tilfeller kan dårlig informasjon og byråkratiske regler bidra til at svært god matjord kjøres forbi gårder og til et godkjent deponeringssted eller fyllplass.
For bøndene er det en tidkrevende og ofte ikke ønsket prosess å utarbeide reguleringsplaner for å ha mulighet til å ta i mot god matjord. Det vil dermed ofte være vanskelig for bønder til å takke ja til tilbud fra entreprenører eller og selv å være aktive for å få tilkjørt god matjord eller jord til grasproduksjon.
Er arealet stort nok og terrengforandringene over en viss grense, må saken
behandles både av kommunen og Fylkesmannen. Her er det en utfordring både for kommunen og landbruket å samarbeide tettere.
Så lenge det er snakk om mindre mengder masse og en terrengheving under tre meter, kan kommunene avgjøre søknadene. Da går det stort sett greit.
Må saken derimot til Fylkesmannen, går det fort svært lang saksbehandlingstid, men også krav om at området først omreguleres fra
landbruk til fyllplass, og deretter tilbake til landbruk når jobben er gjort.
Det bør ikke være et krav til kommuner, grunneiere og utbyggere å komme med krav om gjenbruk av jord i reguleringsbestemmelser, anbudsinnhentninger og krav for igangsetting av byggearbeider.
Men med et enklere regelverk vil entreprenørene kunne bli kvitt overskuddsmasse på en fornuftig måte og bøndene få flotte marker tilnærmet kostnadsfritt. Med kortere transportavstander blir det mindre belastning på miljøet, og selve utfyllingsarbeidet vil medføre lite støy eller andre ulemper for omgivelsene.
Med den tiden og kostnadene det tar å utarbeide en ny reguleringsplan, er selvsagt ikke entreprenøren på forhånd garantert å få planen godkjent
hos kommune og fylkesmannen. Resultatet er at mange ikke tar seg bryet og i stedet kjører god matjord til fyllplasser.
Landbruksdirektøren i Rogaland er kjent med bøndenes frustrasjoner over at det tilsynelatende blir tatt større hensyn til friluftsinteresser enn matproduksjon, men viser til vedtak gjort i Stortinget.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg viser til spørsmål nr 273 fra stortingsrepresentant Arve Kambe. Spørsmålet er overført fra landbruks- og matministeren ettersom spørsmålet berører miljøverndepartementets myndighetsområde.

Å ta vare på matjorda er en viktig målsetting for Regjeringen. Ditt spørsmål peker på plan- og bygningsloven som verktøyet for å forvalte viktige arealressurser i Norge. Loven skal foreta mange avveiinger og sørge for gode prosesser opp mot berørte samfunnshensyn. Planprosesser er avgjørende for å sikre en demokratisk prosess. Områder hvor det er relevant å flytte matjord vil som regel være Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) i kommuneplanens arealdel og en eventuell flytting av masser vil således være i tråd med formålet. Det vil heller ikke være krav til reguleringsplan dersom matjorden ikke flyttes til arealer med annet formål enn LNF. Med andre ord er planer etter plan- og bygningsloven ikke til hinder for gjenbruk og flytting av matjord innenfor landbrukets arealer. Ivaretakelse av matjord ved utbygging bør forankres som en bestemmelse til reguleringsplanen der uttaket finner sted, slik at utbygger ved anleggsstart har et klart bilde av hva som skal gjøres med massene. Dersom kommunen ønsker å foreta store utbygginger som berører matjord, bør dette avklares allerede i kommuneplanarbeidet. I den grad tilstøtende forskrifter og lover berøres, vil dette være gjenstand for avklaring gjennom kommuneplanprosessen. Her er det viktig at kommunen og fylkesmannen enes om løsninger som også ivaretar andre samfunnsinteresser, bl.a. naturmangfold, landskapsinngrep og trafikale utfordringer knyttet til transport av massene. En vurdering av massenes kvalitet vil også være et annet sentralt tema ettersom ikke all landbruksjord er å regne som matjord.