Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:275 (2010-2011)
Innlevert: 11.11.2010
Sendt: 12.11.2010
Besvart: 19.11.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Riksrevisjonen har den senere tid varslet om utbetaling av betydelige bonusbeløp knyttet til forvaltningen av SPU. Blant annet ble det avslørt at NBIM har utbetalt 500 millioner kroner i bonus til en enkelt forvalter. En utbetaling som senere har blitt bekreftet av lederen av NBIM, Slyngstad.
Vil det nye mandatet forhindre slike absurde bonusutbetalinger, og vil det nye mandatet kunne garantere for at samtlige forvaltningsavtaler inkluderer et bonustak?

Begrunnelse

Viser til pressemelding fra finansministeren i går (10. nov. 2010, nr. 66/2010), som redegjør for det nye mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland som skal gjelde fra 01.01.2011. Det har tidligere blitt varslet at det også skal innføres nye regler for lønn, bonus og annen godtgjørelse for finanssektoren i Norge. Hvis det nye mandatet ikke forhindrer dette, vil undertegnede gjerne bli forespeilet om når dette vil skje.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det nye mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland pålegger Norges Bank en rekke krav ved bruk av eksterne forvaltere, bl.a. når det gjelder styring og kontroll av risiko, kompetanse, rammer mv., jf. mandatets § 1-4. Godtgjøringsstrukturen i avtaler med eksterne forvaltere skal være utformet slik at den ivaretar fondets økonomiske interesser, herunder tar hensyn til tidshorisonten for de aktuelle investeringsstrategiene. De enkelte avtalene med forvaltere om avkastningsavhengige honorarer skal struktureres slik at fondet beholder den vesentligste delen av positiv differanseavkastning. Det er imidlertid ikke innført en generell regel om at alle avtaler som inngås med eksterne forvaltere skal ha et tak for avkastningsavhengig godtgjøring.

Hver enkelt avtale med eksterne forvalterne er et resultat av en forhandling der avtalen om honorar kan inneholde både et fast og et variabelt honorar. Norges Banks utgangspunkt i disse forhandlingene vil være å få en best mulig avtale for fondet samlet sett. Jeg mener det er gode grunner til at banken selv bør få velge hvilken kombinasjon av faste og variable honorarer som best tjener fondets interesser i det enkelte tilfelle.

Samtidig er det viktig å ivareta hensynet til fondets omdømme og den allmenne oppslutning om forvaltningen.

Stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond, som legges fram til våren, vil inneholde en bredere omtale av Norges Banks bruk av eksterne forvaltere. Stortinget vil da få anledning til å drøfte spørsmålet om honorarer til eksterne forvaltere, herunder fordeler og ulemper ved å innføre en generell regel om tak på honorarer, i en bredere sammenheng.

Når det gjelder spørsmålet om de nye godtgjøringsreglene som vil bli innført for finansinstitusjoner i Norge, viser jeg til mitt brev til representanten av 6. juli 2010 hvor jeg opplyser at tilsvarende regler også vil gjelde Norges Bank, i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og Folketrygdfondet.

Stortinget vedtok nye lovregler om godtgjørelse i finanssektoren før sommeren, som gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift. Et utkast til forskrift ble sendt på høring 25. juni. Finansdepartementet tar sikte på å fastsette forskrift som kan tre i kraft fra kommende årsskifte. Konkrete bestemmelser om avlønning vil bli innarbeidet i mandatet for Statens pensjonsfond utland så snart den nevnte forskriften om godtgjøring i finanssektoren er fastsatt. Disse bestemmelsene i mandatet vil i første rekke ha betydning for avlønningen av forvaltere ansatt i Norges Bank. Hvorvidt det skal fastsettes bestemte krav i forbindelse med honorarer til eksterne forvaltningsselskaper i Statens pensjonsfond utland, vil blant annet avhenge av Stortingets behandling av den årlige meldingen om Statens pensjonsfond til våren.