Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:304 (2010-2011)
Innlevert: 16.11.2010
Sendt: 17.11.2010
Besvart: 23.11.2010 av justisminister Knut Storberget

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Mye tyder på at kriminaliteten blant utlendinger øker sterkt.
Hvilke kartlegginger har man tenkt å følge opp dette med (for å dokumentere utviklingen), og hvordan vil man løse utfordringene mht. bl.a.. utgifter til tolketjenester?

Begrunnelse

Ved en høring i Stortinget 11. oktober opplyste representanter for Rogaland politidistrikt at 80 % av de som var under etterforskning/satt i varetekt var utlendinger.
Ledelsen ved andre politidistrkt pekte på tilsvarenede tendenser med 50 - 60 % av det som ble dømt var utlendinger. Fra politiets side ble det blant annet påpekt hvilke utfordringer dette gir for etterforskning, og bl.a. behov for tolketjenester.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Politiet har tilgang til statistikk som viser kriminalitetsutviklingen i samfunnet. Det statistiske materiale blir undergitt både kortsiktige og langsiktige analyser og danner grunnlag for politiets kunnskapsstyrte kriminalitetsbekjempelse og mer langsiktige strategiske tilnærminger til forebygging og oppklaring av kriminalitet. Blant annet som følge av internasjonalisering og en mer omfattende migrasjon registreres det en større andel av såkalt ”grenseoverskridende kriminalitet”, som også innbefatter utenlandske statsborgere. Kriminalitet begått av utlendinger inngår i den regulære kriminalstatistikken.

Det bør nevnes at de aller fleste lovbrudd begås av norske statsborgere. Kriminalstatistikken utarbeidet av Statistisk sentralbyrå for 2009 viser at 82 % av alle straffereaksjoner i forbrytelsessaker var rettet mot norske statsborgere. Det er i en rekke undersøkelser vist at sjansen for å begå lovbrudd henger sammen med marginalisering i form av opphoping av levekårsproblemer. Dette er årsaken til at kriminalitetsbekjempelse må forstås som et felles ansvar på tvers av offentlige sektorer, og at det er særlig grunn til å følge med på uviklingstrekk som innebærer at forskjellene i samfunnet øker. (Politidirektoratet: Politiet mot 2020. Bemannings- og kompetansebehov i politiet. s. 14 -15).

På bakgrunn av erfaringene med den målrettede innsatsen som er gjort i et samarbeid mellom politiet i Oslo, Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI) mot den åpenlyse narkotikaomsetningen på Grünerløkka, ble det i 2010 etablert lignende samarbeidsprosjekt mellom politidistriktene Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag, PU og UDI. Et stort antall asylsøkere og innvandrere er pågrepet, domfelt og har fått sin asylsøknad raskt avgjort, for deretter å bli uttransportert. Arbeidet med å returnere utviste straffedømte utlendinger har blitt intensivert ytterligere dette året. Det er også et mål at utenlandske innsatte raskere skal overføres til fortsatt soning i hjemlandet.

I tiltakspakken i budsjettet for 2010 ble det også bevilget midler til forbedring av grense- og territorialkontroller i det grensenære fylke Østfold. For å avdekke kriminelle utlendinger med ulovlig opphold er det iverksatt flere tiltak som lokal transportløsning av asylsøkere fra grensen til PU, lokal registrering av asylssøkere, etablering av en egen grensekontrollbil og styrking av etterforsking av menneskehandel/menneskesmugling.

Jeg minner dessuten om at Justisdepartementet i sommer sendte på høring et forslag om endringer i utlendingsloven om adgang til frihetsberøvelse m.v. Forslagene omfatter blant annet en ny hjemmel for frihetsberøvelse av utlendinger som har fått vedtak om utvisning på grunn av ilagt straff.

Det er en utstrakt bruk av tolketjenester i politiet. Regnskapstall viser at utgifter til tolk har hatt en stor økning de senere årene, fra 19 mill. kr i 2002 til 68 mill. kr i 2009. Tallene inkluderer utgifter i forbindelse med både straffesaker og forvaltningssaker samt annen behov for oversetting. Politidirektoratet har deltatt i utarbeidelse av to rapporter som berører tolkeområdet de siste årene. I 2005 kom rapporten ”Rett til tolk – tolking og oversettelse i norsk staffeprosess” utgitt av Justisdepartementet. I 2009 ble rapporten ”Bedre forvaltningspraksis for bruk og bestilling av tolk – forslag til tiltak fra tverrfaglig arbeidsgruppe” fremlagt av IMDi. Rapporten inneholder forslag til felles rammer for bruk av tolk i offentlig sektor. Politidirektoratet planlegger å igangsette et arbeid med å utarbeide felles retningslinjer for bruk og bestilling av tolk i politiet. I tillegg vil Politidirektoratet tilrettelegge for registreringer i etatens økonomisystem slik at man får bedre innsikt i tolkeutgiftene og hvordan de utvikler seg.

Avslutningsvis vil jeg vise til at bevilgningen til politi- og påtalemyndighet er økt fra 8,3 milliarder kroner i 2005 til 11,6 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 3,3 milliarder kroner (39,8 %). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet. Denne veksten er videreført i 2011. I tillegg er det for 2011 foreslått en ytterligere økning av bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med 547 mill. kroner.