Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:331 (2010-2011)
Innlevert: 18.11.2010
Sendt: 19.11.2010
Besvart: 29.11.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Tinglysing, slik som i tilfellet med EDR, vil for mange mennesker oppleves som en belastning og en krenkelse av personvernet.
Hva vil statsråden gjøre for å endre rutinene ved Statens Kartverk, og gjøre det enklere for personer å reservere seg mot uønsket offentliggjøring av eiendomsoverdragelser?

Begrunnelse

I dag er det fullt innsyn i forhold til eier, kjøpesum, heftelser m.m. ved eiendomsoverdragelser gjennom Statens Kartverk, Grunnboken. Dette materialet går videre til det sentrale eiendomsregisteret EDR, som videre er tilgjengelig for bl.a. aviser. På denne måten offentliggjøres masse privat informasjon i tilknytning til navn på eiendomseiere, kjøpesummer, konkrete eiendommer osv. Mange setter pris på denne åpenheten, men det er også personer som føler at en tvungen offentliggjøring av privat informasjon er en krenkelse av personvernet. Kriteriene for å unntas fra slik offentliggjøring er svært strenge, og er forbeholdt personer utsatt for personforfølgelse, trusler e.l. Øvrige menneskelige hensyn anses som irrelevante, og medfører derfor en ufrivillig offentliggjøring av bl.a. bosted for svært mange. Spørsmålsstiller mener det er betenkelig i seg selv at staten, som skal beskytte befolkningen, offentliggjør sensitiv informasjon om borgerne. Enda verre er det når det i praksis er umulig å reservere seg mot den slags uønsket publisering. Spørsmålsstiller håper derfor statsråden vil sette seg inn i denne problemstillingen, og ta grep for å ivareta borgernes grunnleggende rett til personvern. I den forbindelse så ønskes også svar på hva evt. personer som opplever avslag på reservasjon kan gjøre for å unngå uønsket publisitet omkring egen bolig.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Det behandles og publiseres stadig flere personopplysninger om norske borgere, både av staten og av private. Noen av disse behandlingene er lovregulert, andre er det ikke. Når det gjelder behandling av opplysninger om eiendomsoverdragelser, er offentlighet omkring disse opplysningene regulert i lov om tinglysing av 7. juni 1935 nr. 2 med tilhørende forskrifter. Det er viktig at tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom er offentlige, slik at kjøpere og selgere lett kan skaffe seg opplysninger om de rettigheter og forpliktelser som er knyttet til en fast eiendom i forbindelse med en eventuell overdragelse. Stortinget har derfor besluttet at opplysningene skal være offentlige.

Av forskrift om tinglysing 3. nov. 1995 nr. 875 § 20 fremgår at informasjonen i grunnboken er offentlig. Den kan bestilles og utleveres på ulike måter til ulike brukergrupper. Videre følger det av lov om behandling av personopplysninger av 14. april 2000 nr. 31(personopplysningsloven) § 7 at denne loven bare i svært begrenset grad gjelder for behandling av personopplysninger til bruk for journalistiske formål. Pressens publisering av informasjon om eiendomsoverdragelser anses å være en behandling av personopplysninger for journalistiske formål som faller utenfor grunnkravene i personopplysningsloven.

En sak om pressens behandling og publisering av opplysninger om eiendomsoverdragelser var til behandling i Datatilsynet i 2007, Datatilsynet uttalte den gang at personopplysningslovens grunnkrav til behandling av personopplysninger ikke kom til anvendelse på forholdet, jf. ovenfor, og avviste å behandle saken. Det ble også henvist til at ”…Stortinget har vurdert det dit hen at opplysninger om eiendomsoverdragelser av ulike hensyn bør tilfalle offentligheten”. Avvisningsvedtaket ble påklaget til Personvernnemnda (PVN), som opprettholdt Datatilsynets vedtak med grunnlag i en vurdering av personopplysningsloven § 7 om behandling av personopplysninger i journalistisk virksomhet ( jf. PVN 2007-03).

Pressen har, og skal ha, stor frihet i sitt arbeid. Å begrense dens adgang til å benytte offentlig tilgjengelige opplysninger i den journalistiske virksomheten er neppe ønskelig. Dette forsterkes i denne saken av at opplysningene det her er snakk om, ikke er av integritetskrenkende karakter, og ikke fremstår som opplysninger det på generelt grunnlag er nødvendig å underlegge et særskilt vern. Opplysningene er ikke blant de personopplysninger som personopplysningsloven § 2 nr. 8 definerer som sensitive personopplysninger. Heller ikke andre hensyn tilsier at de bør underlegges særskilt vern mot bruk i journalistisk virksomhet. For øvrig bemerkes, slik det også kommenteres i spørsmålet, at opplysninger om personer med beskyttelsesbehov, for eksempel personer tildelt hemmelig adresse, ikke er offentlig tilgjengelige i grunnboken. Disse opplysningene gjengis dermed heller ikke av pressen ved offentliggjøring av eiendomsoverdragelser. Slik jeg ser det, gir dette det nødvendige vernet for dem som trenger det.

Når dette er sagt, har jeg forståelse for spørsmålsstillerens bekymring for den stadig økende publiseringen og kommersialiseringen av personopplysninger. Jeg følger utviklingen på området og vil vurdere tiltak dersom jeg mener utviklingen gir grunn til det.