Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:343 (2010-2011)
Innlevert: 19.11.2010
Sendt: 22.11.2010
Besvart: 29.11.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Er den i begrunnelsen nevnte forskrift å tolke slik at ektefelle av EØS-borgere uten norsk statsborgerskap har rett til slik støtte som omhandles i forskriften, mens ektefelle av norske statsborgere, som jo også er EØS-borgere, ikke har rett på slik støtte?

Begrunnelse

Viser til forskrift for Lånekassen: "Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte" fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. februar 2008 med hjemmel i lov 03.06.2005. nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) kapittel II. I forskriften heter det om utvidet rett for arbeidstaker fra EØS/EFTA-land og forsørgede familiemedlemmer at: "Følgende medlemmer av EØS/EFTA-arbeidstakerens familie som har lovlig opphold i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere: a)ektefelle" m.v.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Hovedregelen for å ha rett til utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning, er at søkeren er norsk statsborger. Dette går fram av § 2-1 i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Det kan også bli gitt støtte til utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge, dersom de har nærmere bestemte grunnlag for opphold i Norge eller fyller nærmere bestemte vilkår om tilknytning til Norge, for eksempel gjennom ekteskap med norsk statsborger. Utenlandske statsborgere som har rett til støtte i Norge etter disse reglene, kan også få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom det er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Disse reglene finnes i §§ 2-2, 2-5 og 33-3 i forskriften.

Det kan også på visse vilkår bli gitt utdanningsstøtte til statsborgere fra EØS-land som har status som arbeidstaker i Norge, og til familiemedlemmer til slik statsborger. Dette er rettigheter som følger av EØS-avtalen, som norske myndigheter er forpliktet til å følge. Rettighetene til EØS-arbeidstakeren og hans eller hennes familiemedlemmer har utviklet seg gjennom omfattende rettspraksis i EU-domstolen knyttet til tolkningen av rådsforordning nr. 1612/68, som er tatt inn i den norske EØS-arbeidstakerloven. Norske myndigheter har fulgt opp rettsutviklingen ved å gjennomføre nødvendige endringer i regelverket om utdanningsstøtte. Rettsutviklingen er i stor grad begrunnet i at det vil være en barriere for fri bevegelighet for EØS- arbeidstakeren dersom hans eller hennes familiemedlemmer blir forskjellsbehandlet når det gjelder sosiale fordeler og tilgang til utdanning. Så lenge norske statsborgere kan få støtte til utdanning i land utenfor Norden, må dermed også familiemedlemmer til EØS-arbeidstakere ha samme rettighet. Reglene om rett til utdanningsstøtte for EØS-arbeidstakere og familiemedlemmer går fram av forskriftens §§ 2-3 og 33-2, og det følger av § 33-2 at disse også kan får støtte til utdanning i land utenfor Norden.

For at en person skal regnes som EØS-arbeidstaker etter forordningen/EØS-arbeidstakerloven, må det foreligge et såkalt grenseoverskridende element, for eksempel ved at EØS-arbeidstakeren har eller søker arbeid i et annet EØS-land enn statsborgerlandet. Utenlandsk ektefelle til norsk statsborger som bor og arbeider i Norge, kan ikke påberope seg det regelverket som gjelder for EØS-arbeidstakere. Dagens regler innebærer at en utenlandsk ektefelle til en EØS-arbeidstaker kan få støtte til utdanning i Norge og i land utenfor Norden, forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt. Utenlandsk ektefelle til norsk statsborger kan ha rett til utdanningsstøtte til utdanning i Norge og til utdanning i utlandet som er en del av utdanningen vedkommende tar i Norge, etter de generelle reglene for støtte til utenlandske statsborgere.

Rettsutviklingen for EØS-arbeidstakere og hans eller hennes familiemedlemmer har ikke ført til tilsvarende utvidelser i rettighetene til familiemedlemmer til norske statsborgere. Jeg vil se nærmere på om det er grunnlag for å vurdere endringer i regelverket for utdanningsstøtte.