Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:370 (2010-2011)
Innlevert: 25.11.2010
Sendt: 26.11.2010
Besvart: 03.12.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Hva vil konsekvensene av den irske lånekrisen bli for Norge, og mener statsråden at norske statsfinanser må brukes for å hjelpe?

Begrunnelse

Irland har sagt ja til en redningspakke fra eurolandene og IMF på ca 85 milliarder euro. Utformingen av den finansielle støtten og et mer fullstendig økonomisk og politisk saneringsprogram skal presenteres de nærmeste dagene.
Nå kommer Sverige med utfordring til Norge om lån til Irland. I en pressemelding fra det svenske finansdepartementet kommer det fram at den svenske regjeringen vil overveie et bilateralt lån til Irland på samme måte som man tidligere har stilt opp for Island og Latvia. En eventuell bilateral avtale forutsetter en bred forankring i Sveriges riksdag.
Ifølge Reuters sa den svenske finansminister Anders Borg på pressekonferansen 22. november at også Danmark, Norge og Sveits burde vurdere å delta i et bilateralt program.
Reuter skriver at Borg ser for seg et lån på mellom fem til ti milliarder SEK til en rente på ca tre prosent. Storbritannia vurderer å låne Irland syv milliarder pund.
Norge er ikke medlem av den Europeiske Union, og ikke medlem av EURO-samarbeidet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Irland søkte 21. november om finansiell støtte fra Det internasjonale valutafondet (IMF) og fra EUs låneordninger for euroland. Den 28. november ble Irland, IMF og EU enige om en samlet lånepakke til Irland på 85 milliarder euro. Irland bidrar selv med 17,5 milliarder euro gjennom trekk på egne fond, slik at den eksterne finansieringen blir 67,5 milliarder euro. Av dette dekkes 22,5 milliarder euro av IMF, 22,5 milliarder euro av EUs generelle makrostøtteordning på fellesskapsnivå som Europakommisjonen administrerer, 17,5 milliarder euro fra den midlertidige europeiske krisefinansieringsordningen (EFSF) som er garantert av eurolandene, samt bilaterale lån fra Storbritannia, Sverige og Danmark på henholdsvis om lag 4,8, 0,6 og 0,4 milliarder euro. Stabiliseringsprogrammet som lånene vil bli basert på, er ikke endelig avklart. Programmet vil trolig i stor grad bygge på fireårsplanen som den irske regjeringen la fram, og må godkjennes både av IMF og EU.

Norge deltar i finansieringen av IMFs lån til Irland og andre land i krise gjennom de betydelige ressursene vi allerede stiller til disposisjon for IMF, både ved de ordinære kvoteressursene og den bilaterale låneavtalen som Norges Bank inngikk med IMF i juni i fjor. Den nøyaktige fordelingen mellom bidragslandene styrer IMF selv, og den avhenger bl.a. av hvor mange land som er i en slik finansiell situasjon at de kan bidra. I den senere tid har Norges finansieringsandel av nye utlån ligget omkring 1 prosent.

Norge har ikke fått henvendelser om bidrag ut over dette. Som finansministeren orienterte om under finansdebatten, har det fra norsk side vært gjort klart at om det kommer en henvendelse fra Irland om bilateralt lån innenfor en IMF-ramme, vil vi selvsagt vurdere det seriøst. Som en solidaritetshandling har Norge tidligere stilt slike bilaterale lån til disposisjon for Island og Latvia, med en ramme på henholdsvis 480 og 378 millioner euro.

Den internasjonale støttepakken for Irland skal hjelpe landet med å komme igjennom en svært krevende omstillingsperiode, og samtidig bidra til økonomisk og finansiell stabilitet i Europa. Slik stabilitet er viktig for økonomisk vekst og sysselsetting. Gjennom EØS-avtalen er Norge fullt integrert i EUs indre market, med unntak for landbruks- og fiskerisektoren, og EU er vår viktigste handelspartner. Økonomisk og finansiell stabilitet i Europa er derfor også svært viktig for Norge og norsk økonomi.