Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:376 (2010-2011)
Innlevert: 25.11.2010
Sendt: 26.11.2010
Besvart: 01.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hvilket regelverk gjelder i forhold til hjelpemidler for personer som på grunn av sykdom må ha to bosteder og er dette regelverket så rigid at det ikke finnes rom for å utøve nødvendig skjønn slik at en syk person kan opprettholde et minimum av livskvalitet sammen med sin ektefelle?

Begrunnelse

Undertegnede har fått henvendelse fra en kvinne hvis man fikk en ryggmargskade i forbindelse med en operasjon slik at han ble lam fra livet og ned. Mannen ble så hjelpetrengende at han ikke kunne klare seg med hjemmesykepleie så han måtte flytte inn i en omsorgsbolig med bemanning. Mannen har blant annet behov for spesialmadrass slik at han kun må snues x2/natt og for å hindre ytterligere utvikling av liggesår. Han har fått alle nødvendige hjelpemidler i omsorgsboligen. Hans kone er i fullt arbeid som sykepleier, men det er begges ønske at mannen skal ha mulighet til å kunne være hjemme i deres felles bolig i helgene. De har søkt om å få tilsvarende spesialmadrass til å bruke hjemme, men fått avslag to ganger, med den begrunnelse at det kun er barn som får dobbelt med nødvendige hjelpemidler. Han er også innvilget døråpner, men får avslag på at den kan monteres på den døren han har problemer med nemlig inn til felles hjem. Resultatet er at han ikke kan dra hjem uten at kona er hjemme. Han kan altså ikke overnatte og ikke komme inn i egen bolig.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: I Arbeids- og velferdsetatens veiledende retningslinjer i rundskrivet til folketrygdloven § 10-7 bokstav a, c og d er det bare spørsmålet om barns rett til nødvendige hjelpemidler i to hjem, som er omtalt. Når det gjelder voksne fremgår det at fastmonterte hjelpemidler i hjemmet vil kunne beholdes der brukeren flytter ut, for eksempel til sykehjem eller annen type institusjon, og fortsatt vil besøke familiehjemmet. Som eksempler på hjelpemidler som kan være aktuelt å la stå igjen, nevnes omgivelseskontrollsystemer, heisløsninger, ramper ol.

Rett til hjelpemidler i et hjem nummer to er ikke nærmere regulert i rundskrivet, men søkes det om hjelpemidler til fritidsbolig, kan det gis stønad til hjelpemidler dersom fritidsboligen brukes så mye at den kan kalles hjem nummer to. For at en fritidsbolig skal kunne kalles hjem nummer to må det dokumenteres en omfattende bruk av fritidsboligen. Det er ikke tilstrekkelig at fritidsboligen benyttes i helger og ferier.

Departementet har forståelse for synspunktene på at brukers tidligere hjem må kunne vurderes tilsvarende, forutsatt at bruken av boligen er så omfattende at betegnelsen hjem nummer to er dekkende. På denne bakgrunn vil departementet be Arbeids- og velferdsdirektoratet utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av å endre retningslinjene slik at annen bolig enn fritidsbolig, også vil kunne kvalifisere som et hjem nummer to med en tilsvarende rett til hjelpemidler, herunder nødvendige døråpnere og spesialmadrasser.

På bakgrunn av direktoratets utredning vil departementet vurdere om retningslinjene bør endres.