Begrunnelse

Sommeren 2008 la den svenske seileren N.N. ut på en tur han hadde drømt om i flere år. Han skulle seile opp hele norskekysten, fra Helgeroa til Narvik. Det ble en fin, men dyr tur. Kr 191 041,00 i moms + kr 2 583 i hk-avgift, kr. 7 850 i renter og kr. 29 450 i saksomkostninger.
Hva gjorde han galt? Ikke så mye annet enn å dele seilturen opp i to etapper. Norskekysten er lang, og N.N. parkerte båten i Mo i Rana vinteren 2008/2009 for å seile videre neste sommer. Dessverre tenkte han ikke på at utlendinger som setter igjen en fritidsbåt i Norge, og selv forlater landet, etter regelverket har ført den inn i landet. Da påløper det både merverdiavgift og avgift per hestekraft. At ikke motoravgiften blir så stor for en seilbåt, må være en fattig trøst for den uheldige svensken. Kan være er det ikke mange som N.N., men tallet er økende og for den enkelte er det store kostnader på et formål hvor hensikten ikke er salg. Tollbestemmelser må kunne nyansere formål. Myndighetene begrunner behovet for firkantede regler med kontrollhensyn. For mange smutthull, og det vil innføres både båter og andre ting til norske farvann for mulig avgiftspliktig bruk, som utleie eller utlån. Det er vel klart for alle, bortsett fra tollmyndighetene, at N. N. sitt ærend var å seile, ikke å innføre en fritidsbåt. Mannen er tross alt svensk, bosatt i Sverige. Og da N.N. befant seg i hjemlandet, lå båten i opplag og var følgelig ikke i bruk i det hele tatt. Toll- og avgiftsdirektoratet kan opplyse om at det finnes en korrekt fremgangsmåte for seilere som vil unngå toll; de kan søke om dispensasjon fra reglene og så sette båten fra seg på et tollager før de forlater landet. Men saken mot N.N. illustrerer hvor vanskelig det kan være å navigere riktig i den norske regeljungelen. En dom i Oslo tingrett gjør det klart at Toll- og avgiftsdirektoratet selv misforsto tolltariffen da det fattet vedtaket om toll på N. N båt. Finansdepartementets jurister greide imidlertid å grave frem en annen paragraf: N. N. hadde oversittet den såkalte ettårsfristen med fem dager! Dermed måtte han betale likevel. Behandlingen av N. N. illustrer at ulike ordninger har motstridende interesser og målet om å få flere turister til Norge faller på stengrunn.
European Boating Association og Nordisk Båtråd er svært opptatt av ulike behandling av båteiere som i denne aktuelle saken som oppfattes som prinsipiell. Nordmenn og andre som reiser over flere sommere, som N.N., i våre naboland. De behandles ikke slik. Staten bruker inneværende år 251 millioner kroner gjennom Innovasjon Norge for å markedsføre nasjonen som reisemål.