Skriftlig spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:383 (2010-2011)
Innlevert: 26.11.2010
Sendt: 26.11.2010
Besvart: 01.12.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Statsråd Solheim uttalt i en debatt i Stortinget 7. juni 2010 om lokal forvaltning av arealer i strandsonen, at forbudet mot bygging der gjaldt almenhetens alminnelige adgang til strandsonen. Statsråden sa videre at små saker ikke skulle ha praktisk betydning for formålet. Fylkesmennene håndhever forbudet også for små saker, og i virkeligheten for alle saker.
Vil statsråden gi klarere regler til Fylkesmennene om at saker som ikke hindrer almennhetens adgang til strandsonen skal kunne imøtekommes?

Begrunnelse

Begrunnelsen for representantforslaget "Om å styrke lokal forvaltning av arealer i strandsonen", var den erfaring som søknader av mindre betydning får av Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Fremskrittspartiet vil at bygging i strandsonen og ellers i den enkelte kommune skal foregå etter plan. Der deler spørreren fullt ut Statsråden uttalelse i denne debatten jeg har henvist til. Det virker som om ikke Fylkesmannens Miljøvernavdelinger fullt ut har oppfattet statsrådens klare uttalelser om at formålet med loven er å sikre at almennheten skal ha fri adgang både til strandsonen, og kunne bevege seg fritt i denne sonen. Statsråden uttalte videre :

" Enkelttiltak som ikke er til vesentlig hindring for det, bør man se liberalt på. Innenfor lokaldemokratiet har bestemmelser også over strandsone stor betydning. Kunne lokalpolitikerne få klarhet om at enkeltsaker som ikke har betydning for almennhetens tilgang til strandsonen, ikke umiddelbart bli avslått ville dette være et viktig element for lokaldemokratiet, samt for søkerne.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Skumsvoll viser til debatt i Stortinget 07.06.2010 vedrørende lokal forvaltning av arealer i strandsonen. I følge Skumsvoll håndhever fylkesmennene byggeforbudet for strengt, og det stilles spørsmål om jeg vil gi klarere regler til fylkesmennene om at saker som ikke hindrer allmennhetens adgang til strandsonen skal kunne imøtekommes.

Regjeringen har en klar politikk om å unngå uheldig bygging i strandsonen. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen har eksistert siden 1965, men det er likevel et vedvarende press om å bygge i strandsonen mange steder. Et viktig formål med den nye plan- og bygningsloven er å fremme langsiktig og helhetlig planlegging fremfor en bit for bit nedbygging gjennom dispensasjoner.

Det er som utgangspunkt kommunene som avgjør arealbruken innen sitt område, forutsatt at dette skjer innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt fra statlige og regionale myndigheter. Dette gjelder også i 100-metersbeltet, der bygging i utgangspunktet er forbudt.

Fylkesmannen har en viktig rolle når det gjelder å sikre allmennhetens adgang til strandsonen. Videre fremgår det nå uttrykkelig av plan- og bygningsloven at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I anledning plan- og dispensasjonssaker i strandsonen må fylkesmannen konkret vurdere hvorvidt alle disse hensynene er tilstrekkelig ivaretatt.

Forslag til statlige planretningslinjer for en differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen skal danne grunnlag for planleggingen i kommunen og ta hensyn til at det er ulike forhold langs kysten. Retningslinjene vil være til hjelp for kommunen og fylkesmannen i forbindelse med behandlingen av konkrete saker om tiltak i strandsonen. Retningslinjene skal vedtas av Kongen, og jeg regner med at de vil foreligge på nyåret.