Skriftlig spørsmål fra Anders B. Werp (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:400 (2010-2011)
Innlevert: 30.11.2010
Sendt: 01.12.2010
Besvart: 07.12.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Hvor store kostnader og bruksbegrensninger er det, etter statsrådens vurdering, rimelig å pålegge privatpersoner som eier hus eller andre bygninger som ansees som verne- eller fredningsverdige, og hvordan mener statsråden at berørte eiere kan involveres bedre i slike prosesser?

Begrunnelse

Etter dagens regler er det eieren av en eiendom som er ansvarlig for at vedtak om vern eller fredning følges opp. I mange tilfeller medfører dette svært store kostnader for eieren. Mange grunneiere opplever at de ikke involveres i prosessen frem mot et verne- eller fredningsvedtak. Fylkeskommunene kan igangsette slike prosesser på eget initiativ. Dermed får mange privatpersoner store overraskelser når de får melding om at deres hus eller eiendom kommer til å bli vernet eller fredet. Forsøk fra eier på å finne gode løsninger gjennom en fornuftig bruk av eiendommen møtes ofte med negativitet, heller enn et ønske om å se hvilke muligheter som ligger i den konkrete saken. Når de omfattende kostnadene til restaurering av gamle og godt brukte hus legges på privatpersoner, samtidig som bruksmulighetene reduseres betraktelig, økes risikoen for at lite blir gjort med eiendommen.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg viser til brev av 30.11.10 med spørsmål om hvor store kostnader det er rimelig å pålegge private eiere av fredete bygninger og hvordan berørte eiere kan involveres bedre i fredningsprosesser.

Alle eiere, enten de er privat eller offentlige, har i utgangspunktet ansvar for å ta vare på egen eiendom. Dette gjelder også dersom eiendommen er fredet. Fredning er det sterkeste juridiske virkemiddelet innen kulturminneforvaltningen og skal brukes for å sikre langsiktig vern av kulturminner av nasjonal verdi.

Kulturminneloven har klare saksbehandlingsregler som skal følges når forvaltningen har bestemt seg for å sette i gang en fredningsprosess. Hensynes til eier skal alltid stå sentralt i en slik prosess. Et fredningsvedtak er enkeltvedtak og forvaltningslovens regler for saksbehandling gjelder i tillegg til kulturminneloven. Gjennom begge disse lovverkene skal eier være sikret gode muligheter til å ivareta sine interesser i fredningssaker. Det er derfor også en forutsetning at eiere skal gis mulighet til å medvirke til å fastsette restriksjonsnivået som følger av fredningen.

Eier av fredet eiendom kan etter kulturminneloven få dekket merutgifter som er en følge av de krav til antikvarisk istandsetting som forvaltningen setter. Som en oppfølging av St.meld.nr.16 (2004-2005) Leve med kulturminner, har Riksantikvaren gjennomført en tilstandsvurdering av fredete bygninger i privat eie. Bakgrunnen for denne gjennomgangen er regjeringens ønske om å legge til rette for at private eiere av fredete kulturminner får bedre betingelser. Registreringen vil være et hjelpemiddel for en mer planmessig og forutsigbar istandsetting av fredete bygninger. For Riksantikvaren har det å gi eiere av fredete kulturminner bedre rammevilkår vært en prioritert oppgave og skal fortsatt være en hovedsak. Jeg viser i denne forbindelse til hva jeg fremholdt i interpellasjonsdebatten nylig om hvordan Stortingets målsettinger for kulturminnevernet skal nås innen 2020. Det er etablert en god og konstruktiv dialog mellom Riksantikvaren, Miljøverndepartementet og Foreningen Fredet om disse spørsmålene.