Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:403 (2010-2011)
Innlevert: 30.11.2010
Sendt: 01.12.2010
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 08.12.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): På grunn av skattesystemets utforming er forvaltningen av 100 mrd. kroner som personlige sparere har i aksjefond i praksis unntatt konkurranse. Det er fordi verdistigninger beskattes hvis man velger sparing i et annet fond. Forvalterne er altså beskyttet av skattesystemet fra innbyrdes konkurranse om forvaltningen.
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at ca. 1 million norske sparere får anledning til å bruke sin forbrukermakt til økt konkurranse, som kan gi lavere priser og bedre forvaltning av deres fond?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Skriftlig spørsmål nr. 403 fra Svein Flåtten overført fra fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren vedrørende skattlegging av andeler i aksjefond.

Jeg viser til brev av 1. desember 2010 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Svein Flåtten. Spørsmålet er overført til Finansdepartementet, som rette fagdepartement.

Finansdepartementet følger konkurransen på verdipapirfondsmarkedet tett. I november 2008 sendte Finansdepartementet Kredittilsynets (nå Finanstilsynets) rapport «Konkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter» på høring. Oppfølgingen av denne rapporten resulterte bl.a. i endringer i forskriften om forvaltningsgodtgjørelse for verdipapirfondsandeler og i Finanstilsynets rundskriv om avlønning av investeringsrådgivere.

Skattleggingen av andeler i aksjefond skjer i utgangspunktet etter samme regler som aksjer. Det vil si at andelshaverne ikke er skattepliktig for inntekter opptjent av fondet, men skattlegges når man mottar utbytte eller realiserer gevinst som overstiger en risikofri avkastning (skjermingsfradraget).

Sammenlignet med en løpende beskatning av urealiserte gevinster (verdistigning), vil en realisasjonsbasert beskatning gi en skattekreditt ettersom den utsatte skatten kan anses som et rentefritt lån fra staten. Dette skaper et insentiv til å utsette realisasjon av gevinster. Denne effekten vil imidlertid motvirkes av at urealiserte gevinster ikke inngår i skjermingsgrunnlaget. Dette kan illustreres med følgende eksempel, jf. tabell 1:

En person investerer 100 000 kroner i aksjefond A. Anta at kapitalavkastningen i fondet er 10 pst. per år og at skjermingsrenten er 5 pst. Dersom han velger å selge fondsandelene etter to år, blir den skattepliktige gevinsten 10 750 kroner, jf. tabell 1. Skatten blir 3 010 kroner og han sitter igjen med 117 990 kroner etter skatt.

Velger han derimot å bytte aksjefond etter ett år, betales 1 400 kroner i gevinstskatt. Vi antar at skattebeløpet belastes en sparekonto hos skattyter, og at rentebeløpet er lik skjermingsrenten. Den realiserte verdien fra aksjefond A på 110 000 kroner investeres så i fond B. Etter ytterligere ett år selges andelene i aksjefond B for 121 000 kroner. Denne investeringen gir en skattepliktig gevinst på 5 500 kroner, og skatten blir 28 pst. av dette, dvs. 1 540 kroner. Etter skatt og tilbakebetaling på sparekontoen med renter sitter personen igjen med 117 990 kroner. I dette tilfellet vil det altså ikke være noe å tjene på å beholde aksjefond A i stedet for å bytte til aksjefond B.

Tabell 1 Eksempler på skattlegging av realisasjon av andeler i aksjefond

År 0 År 1 År 2

Eksempel 1: Aksjefond A selges etter to år

Markedsverdi 100 000 110 000 121 000

Skattemessig inngangsverdi 100 000 105 000 110 250

Skattepliktig gevinst 10 750

Skatt på gevinst (28 pst.) 3 010

Skattyter sitter igjen med 117 990



Eksempel 2: Aksjefond A selges etter ett år, og beløpet reinvesteres i aksjefond B

Skattepliktig gevinst 5 000

Skatt på gevinst (28 pst., belastes sparekonto) 1 400

Nettogevinst 108 600



Markedsverdi 110 000 121 000

Skattemessig inngangsverdi 110 000 115 500

Skattepliktig gevinst 5 500

Skatt på gevinst (28 pst.) 1 540

Tilbakebetaling på sparekonto med rente 1 470

Skattyter sitter igjen med 117 990

Kilde: Finansdepartementet.

Uavhengig av eksemplet vil skattesystemet ikke gi noen innelåsning i eksisterende fond dersom skattyter kan finansiere den løpende gevinstskatten ved å trekke på egne innskudd eller låne til en rente som ikke overstiger skjermingsrenten. Departementet mener at denne forutsetningen må anses som oppfylt i rimelig grad, og at skattesystemet dermed er tilstrekkelig nøytralt til at en unngår innelåsningseffekter av betydning.