Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:421 (2010-2011)
Innlevert: 02.12.2010
Sendt: 03.12.2010
Besvart: 09.12.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Kan statsråden redegjøre for oppfølgingen av fylkeslandbruksstyrenes oppgaver etter at styrene ble lagt ned ved årsskiftet, og mener statsråden at det kommunale selvstyre innen landbrukspolitikken er godt nok ivaretatt etter reformen?

Begrunnelse

I henhold til Rundskriv M-4/2003 skulle fylkeslandbruksstyrene fra 1. januar 2004 kun ha myndighet til å behandle klagesaker.
Fra samme tidspunkt fikk kommunene myndighet til å avgjøre alle delingssøknader.
Begrunnelsen for denne overføring av arbeidsoppgaver var for å styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet.
I forbindelse med forvaltningsreformen, Ot. Prp nr 10 (2008-2009) ble det lagt opp til å legge ned fylkeslandbruksstyrene fra 1.januar 2010 og overføre styrets oppgaver knyttet til klagebehandling og innsigelsesretten til fylkesmannsembetene.
Med ønske om å bidra til å styrke folkevalgte organers engasjement i landbrukspolitikken, ble det foreslått å overføre fylkeslandbruksstyrenes oppgaver knyttet til uttalelsesrett i landbrukspolitiske saker samt mulighet til å komme med innspill til det årlige jordbruksoppgjøret til fylkeskommunene.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Målet for forvaltningsreformen var et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet, og en klar ansvars-deling mellom forvaltningsnivåene. På landbruksområdet innebar reformen bl.a. at det ikke lenger skulle være fylkeslandbruksstyrer, og at noen av styrets oppgaver og noen av Fylkesmannens oppgaver ble lagt til fylkeskommunen.

Fylkeslandbruksstyrenes oppgaver etter forvaltningsreformen

Fylkeslandbruksstyret var et folkevalgt styre på fylkesnivå. I henhold til bestemmelsene i jordloven var styret likevel et statlig organ, og Fylkesmannen forberedte sakene for styret. I Føresegner for fylkeslandbruksstyra fastsatt 20. september 1993 var styrenes oppgaver i henhold til § 2 angitt slik:

”Fylkeslandbruksstyra har eit særleg ansvar for sikring av landbruket sine arealressursar. Dei kan gje råd om utforminga av landbrukspolitikken.
Oppgåvene vert nærare fastsett i lover, føresegner og i vedtak gjort av overordna styresmakt.
Arbeidet skal gjerast i samsvar med dei retningslinene overordna styresmakt fastset. Arbeidet skal samordnast med samfunnsplanlegginga og forvaltninga elles.”

Fylkeslandbruksstyrets forvaltningsoppgaver var fra 1. januar 2004 i hovedsak knyttet til å behandle saker som gjaldt klage over kommunens vedtak i enkeltsaker. Eksempler på dette var klage dersom kommunen avslo delingssøknader etter jordloven, eller søknader om konsesjon etter konsesjonsloven. I tillegg til dette behandlet styret saker som gjaldt odelsfrigjøring i første instans. Ut over de konkrete forvaltningsoppgavene, representerte fylkeslandbruksstyret staten i saker etter plan- og bygningsloven og i forbindelse med vern når landbruksinteressene ble berørt. Fylkeslandbruksstyrenes rolle var dermed i hovedsak å ivareta rettssikkerhet for den enkelte, og å sikre at nasjonale hensyn ble trukket inn i saker som ble avgjort lokalt av kommunene.
Med unntak av rådgivningsoppgaven i forbindelse med landbrukspolitikken (se første ledd, siste setning i sitatet ovenfor) ble styret tillagt de konkrete oppgavene ved egne bestemmelser enten i forskrift eller i lov. Oversikten nedenfor viser hvilke endringer i lovgivningen som ble vedtatt som følge av forvaltningsreformen. Endringene går fram av lov 19. juni 2009 nr. 98 om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv.
Endringer i lovgivningen som følge av forvaltningsreformen:

- Oreigningsloven § 12. Fylkeslandbruksstyrets myndighet til å uttale seg ved ekspropriasjon er lagt til Fylkesmannen.
- Forpaktingsloven § 11. Fylkeslandbruksstyrets myndighet til å behandle klage over tiltredelses- og fratredelsesskjønn er lagt til Fylkesmannen.
- Odelsloven § 29 er opphevet.
- Jordskifteloven § 5, fylkeslandbruksstyrets myndighet til å kreve jordskifte er lagt til Fylkesmannen.
- Jordloven §§ 3, 5 og 6. Fylkeslandbruksstyrets forvaltningsoppgaver er lagt til Fylkesmannen. Endringen er fulgt opp med endringer i forskrifter som gjelder saker etter jordloven og konsesjonsloven.
- Skogbruksloven §§ 3, 12 og 21. Fylkeslandbruksstyrets oppgaver er lagt til Fylkesmannen.

Fylkeskommunens oppgaver på landbruksområdet etter forvaltningsreformen

Etter forvaltningsreformen er fylkeskommunen en regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet. Fylkeskommunen ivaretar oppgaver innenfor verdiskaping i landbruket, klima og samfunnsplanlegging. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for tilskuddsmidler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Fylkeskommunens medansvar på landbruks- og matområdet legger til rette for at landbruks- og matsektoren kan bli en integrert del av fylkeskommunenes øvrige ansvars- og arbeidsområder, og behandles som en del av fylkeskommunenes generelle næringspolitikk og regionalt samfunnsutviklingsarbeid. I tillegg til dette har fylkeskommunen mulighet til å avgi uttalelser i landbrukspolitiske saker, jf. oppgaven fylkeslandbruksstyret hadde etter bestemmelsen som er sitert ovenfor. Den enkelte fylkeskommune kan også gi innspill til det årlige jordbruksoppgjøret.

Kommunenes oppgaver etter forvaltningsreformen – forholdet til det kommunale selvstyret

En rekke lov- og forskriftsendringer som ble vedtatt i perioden fra 1993 til 2004 innebærer at kommunene i dag er førstelinjemyndighet for forvaltningsoppgaver på landbruksområdet. Kommunen er bl.a. tillagt avgjørelsesmyndighet i de fleste sakstypene innen landbrukets eiendomslovgivning. Dette innebærer at kommunen har betydelig muligheter for å innvirke i enkeltsaker innenfor lovgivningens rammer.
Ved lovendringen i 2009 ble det innført en hjemmel i jordloven § 3 som gir Fylkesmannen mulighet til å pålegge kommunen å rapportere inn opplysninger om de vedtak som avgjøres etter jordloven og konsesjonsloven. Det er lagt til grunn at der Fylkesmannen mener det er aktuelt å pålegge rapportering, bør han på forhånd sørge for dialog med kommunen med tanke på hvordan rapporteringen skal gjennomføres. Rapporteringsordningen må ses i sammenheng med Fylkesmannens oppgave som klageinstans.

Oppsummering

Forvaltningsreformen innebærer ingen endring av kommunenes rolle på landbruks- og matområdet. Det betyr at kommunen fortsatt er en landbrukspolitisk aktør innen forvaltning og samfunns- og næringsutvikling på landbruks- og matområdet. Fylkeslandbruksstyrets rolle som klageorgan med et særlig ansvar for rettssikkerhet og ivaretakelse av nasjonale hensyn er flyttet til Fylkesmannen. Styrets oppgaver knyttet til landbrukspolitikken er flyttet til fylkeskommunen. I tillegg er fylkeskommunen blitt regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet, og forvalter særskilte tilskudd innen rekruttering og kompetanseheving i landbruket.
Jeg mener at disse løsningene har ført til en klarere ansvarsdeling, og et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå, i tråd med målet for forvaltningsreformen. Jeg mener også at løsningene åpner for at kommunene i mange saker kan utøve kommunalt selvstyre innenfor de rammer som er fastsatt i regelverket.