Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:451 (2010-2011)
Innlevert: 03.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Besvart: 13.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Retten til å stå på liste hos en fastlege gjelder kun de som er bosatt i en norsk kommune.
Hvordan mener statsråden at IA-arbeidet og forholdet "arbeidsplassen-NAV-legen" skal fungere i bedrifter med mange utenlandske ukependlere når de ikke har en fast lege å forholde seg til i Norge?

Begrunnelse

Jeg viser til Dokument nr. 15:373 (2010-2011) hvor statsråden uttaler følgende " Etter trygdereglene i EØS-avtalen har en slik arbeidstaker rett til helsetjenester både i bostedslandet Sverige etter svenske regler og i arbeidslandet Norge etter norske regler som om vedkommende var bosatt her. Følgelig behøver ikke vedkommende å returnere til bostedslandet Sverige for å kunne motta helsetjenester." Etter hva jeg forstår kan da de som er bosatt i andre land med avtale velge selv om de benytter en lege i hjemlandet eller i Norge.
I forbindelse med reforhandlingene av IA-avtalen våren 2010 ble fastlegens rolle trukket frem som en viktig faktor for å hjelpe flere til å være helt eller delvis på jobb selv om de har et helseproblem. Jeg kjenner ikke til at statsråden ikke har forhandlet frem avtaler med utenlandske legeforeninger, og hvis dette ikke er gjort kan det virke som om det blir tilfeldig hvordan IA-arbeidet følges opp i de tilfeller arbeiderne velger en lege i bostedslandet. Så lenge man har en fastlegeordning kan det være vanskelig for personer som ikke er blant leges faste pasienter å få time eller å få nødvendig oppfølging.
Viktige deler av IA-arbeidet er blant annet dialogmøtene hvor fastlegens kompetanse er viktig og hvor legen også kan være en tredjeperson utover det medisinskfaglige. Krav til oppfølgingsplan etter 4 uker hvor legen får vite om mulighetene på arbeidsplassen er også viktig, og graderte sykemeldinger er en løsning for å opprettholde den enkeltes kontakt med arbeidsplassen. Hvis f.eks. svensk leger sykemelder kan det herske usikkerhet om legen skal benytte det svenske eller det norske regelverket som i dag er forskjellig.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: I IA-avtalen og tilknyttet protokoll av 24. februar 2010 ble det lagt vekt på behandlende sykmelders rolle i sykefraværsarbeidet.

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv inngås mellom Regjeringen ved arbeidsministeren og de største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Den norske legeforening er ikke avtalepart, og det finnes således ikke framforhandlet avtale verken med norsk eller utenlandsk legeforening. Legers og andre sykmeldende behandleres medvirkningsansvar er derimot forankret i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.

Når det gjelder oppfølging av sykmeldte bosatt i utlandet, er det utfordringer knyttet til praktisering av sykefraværsmodellen slik den framgår av IA-avtalen. Dette gjelder også innhenting og tolkning av medisinske opplysninger og mulighetene for ønsket samhandling mellom de viktigste aktørene i sykefraværsarbeidet, nemlig arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmelder. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i løpet av første kvartal 2011 utarbeide en handlingsplan med tiltak på dette området.