Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:486 (2010-2011)
Innlevert: 08.12.2010
Sendt: 09.12.2010
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 15.12.2010 av justisminister Knut Storberget

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Vil finansministeren vurdere å endre regelverket for pant i bil med sikte på å gjøre refinansiering enklere og mindre kostbart, og hva er bakgrunnen for at reglene er slik som i dag?

Begrunnelse

Jeg har fått tilbakemelding på at regelverket for å refinansiere billån er mye mindre fleksible enn for refinansiering av andre typer lån. Dette svekker konkurransen.
For å sikre konkurranse i bankmarkedet slik at alle skulle kunne bytte bank der det var mest lønnsomt å være kunde, vedtok Stortinget for noen år tilbake en lov som ga lånekunder rett til å bruke samme panteobligasjon på nytt dersom det gjaldt refinansiering av lån på samme beløp eller mindre beløp enn opprinnelig. Dette skjer med redusert tinglysningskostnad.
Når det gjelder bilfinansiering er reglene strengere og mindre fleksible. Lånebeløpet gis med salgspant i selve bilen. Pantet registreres i Brønnøysundregistrene, og man kan ikke etablere nytt pant i bilen uten at denne omregistreres.
Dette gir svekket konkurranse i markedet for billån, og låntakerne (forbrukerne) låses i større grad inne i ett låneforhold.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Panteloven hører under Justisdepartementets ansvarsområde, og spørsmålet er derfor overført til meg.
Panterett kan bare rettsgyldig stiftes hvis den har lovhjemmel. Adgangen til å avtale panterett der pantsetteren beholder rådigheten over panteobjektet (underpant) er begrenset. Adgangen til å etablere panterett etter reglene om håndpant er videre, men ulempen for pantsetteren er her at han fratas rådigheten over pantobjektet. Dette er ikke særlig praktisk for biler eller andre motorvogner.
Bakgrunnen for begrensninger i pantsettelsesadgangen er blant annet hensynet til usikrede kreditorer og til omkostninger ved eventuell konkursbehandling. Blir pantsettelsesadgangen for vid, blir det lite igjen til disse kreditorene. Gjennom begrensninger i muligheten for å etablere rettsvern begrenses samtidig pantsettelsesadgangen.
Næringsdrivende kan avtale underpant i motorvogner etter reglene om driftstilbehørspant, jf. § 3-4 flg., eller etter reglene om salgspant, jf. panteloven §§ 3-14 flg. For forbrukere kan underpant i motorvogn bare avtales etter reglene om salgspant.
Salgspant kan bare avtales ”i forbindelse med salg av løsøre”. Salgspanteretten kan bare etableres til dekning av selgerens krav på kjøpesummen (med visse tillegg) eller til dekning av lån som en tredjeperson yter til betaling av kjøpesummen. Panteretten må etter panteloven § 3-17 avtales senest samtidig med at salgstingen (her motorvognen) overleveres kjøperen. Det innebærer at det ikke kan stiftes panterett i motorvognen i etterkant av kjøpet, og panteretten kan heller ikke sikre krav som stiftes i ettertid. I juridisk teori er det i tråd med dette lagt til grunn at ny belåning av den solgte gjenstanden ikke kan skje, jf. Brækhus, Omsetning og kreditt, 3. utgave (ved Borgar Høgetveit Berg) s. 106. Panterett i motorvogn må for å få rettsvern i tillegg tinglyses i Løsøreregisteret.
Ettersom reglene om begrensninger i adgangen til å etablere salgspant hviler på viktige hensyn, vurderer jeg ikke endringer i dette regelverket nå.