Skriftlig spørsmål fra Snorre Serigstad Valen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:542 (2010-2011)
Innlevert: 15.12.2010
Sendt: 15.12.2010
Besvart: 22.12.2010 av justisminister Knut Storberget

Snorre Serigstad Valen (SV)

Spørsmål

Snorre Serigstad Valen (SV): I forbindelse med Stortingets implementering av EUs returdirektiv i Norge, har barn krav på et tilfredsstillende omsorgstilbud ved utsendelse til hjemlandet. Etter min vurdering vil denne praksisen også måtte omfatte psykisk utviklingshemmede som i Norge får oppnevnt verge, samt andre grupper i liknende situasjoner.
Deler justisministeren min oppfatning av at mennesker som i Norge får oppnevnt verge bør få opphold i Norge dersom et tilfredsstillende tilbud ikke er tilstede i hjemlandet?

Begrunnelse

Jeg har med stor bekymring fulgt saken til NN. NN er psykisk utviklingshemmet, har Downs syndrom og nefrotisk sykdom. Han har ikke språk, og lider av nyresvikt. Han er blitt utsatt for overgrep på institusjon i hjemlandet Albania.
NN vil ifølge albanske helsemyndigheter ikke kunne motta behandling i hjemlandet på grunn av kapasitetsmangel, og sykehusdirektør Luter Nuraj ved Vlora regionsykehus bekrefter i brev av 10. mars 2006 at tilbudet

”...can not be applied to the patients with IRK (normal), let alone to the patients with Dawn (sic.) syndrome”.

NN har lært tegn til tale i Norge, og har forklart gjennom tegn og peking hva han hadde blitt utsatt for i Albania. Kroppsspråket er ikke til å ta feil av når han peker på arr etter blant annet stikkskader, og omfattende seksuelt misbruk. Han prøvde også å forklare dette i retten, men dommeren kunne ikke feste lit til hans forklaring.
NN har ingen nær familie i Albania.
Det er min klare oppfatning at den praksis Stortinget har innført vedr. barns rettigheter ved utsendelse, også bør omfatte mennesker som i Norge har fått eller ville fått oppnevnt verge.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: I forbindelse med gjennomføringen av returdirektivet inntas en bestemmelse i utlendingsloven som slår fast at tvungen utsendelse av en enslig mindreårig bare skal skje til et familiemedlem, utnevnt verge eller til et annet forsvarlig omsorgstilbud. Bestemmelsen gjelder enslige mindreårige, og får ikke anvendelse for andre grupper.

Utlendingslovens bestemmelser om beskyttelse og opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn gjelder imidlertid generelt. Loven slår fast at ingen skal returneres til umenneskelig eller nedverdigende behandling, og åpner også for å gi oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn (oppholdstillatelse på humanitært grunnlag). At søkeren tilhører en sårbar gruppe vil bli tillagt vekt i en slik vurdering, og det er uttrykkelig slått fast i utlendingsloven at blant annet helsemessige forhold kan utgjøre sterke menneskelige hensyn. Terskelen for å gi oppholdstillatelse på grunnlag av helsemessige forhold er imidlertid høy, noe som går frem av lovens ordlyd: Det kan blant annet legges vekt på om det foreligger ”tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket”. I dette ligger det at utlendingsmyndighetene må vurdere ikke bare om vedkommendes helsesituasjon er tilstrekkelig alvorlig, men blant annet også om det foreligger et adekvat behandlings- og omsorgstilbud i hjemlandet. Om vedkommende har fått oppnevnt hjelpeverge er ikke i seg selv avgjørende, noe det etter min mening heller ikke bør være.

Som kjent ble det ved vedtakelsen av gjeldende utlendingslov som trådte i kraft 1. januar i år, foretatt en grundig vurdering av blant annet terskelen for å gi opphold på humanitært grunnlag, og jeg ser ikke behov for endringer i regelverket på dette området.

Jeg vil også tilføye at jeg har tillit til at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) foretar grundige og forsvarlige vurderinger av den enkeltes situasjon, herunder vedkommendes muligheter for å få tilstrekkelig omsorg i hjemlandet.