Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:576 (2010-2011)
Innlevert: 17.12.2010
Sendt: 17.12.2010
Besvart: 07.01.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Tidligere Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen satte i gang flere forskningsprosjekter for å få mer fakta om skader oljearbeidere har opplevd. Han imøteså også en rapport fra ConocoPhillips. Denne er nå kommet, og brukes som grunnlag for vurdering av yrkesskadeerstatning.
Mener statsråden at den såkalte ERES-rapporten er egnet til å gi tilstrekkelig informasjon om eksponering til å vurdere om de tidligere ansatte har krav på yrkesskadeerstatning?

Begrunnelse

I et svar fra arbeids- og inkluderingsministerminister Bjarne Håkon Hansen datert 13.06.2007 til representant Åse Gunhild Woie Duesund ga ministeren uttrykk for at det ikke vil være ønskelig med lemping på kravene for dokumentasjon av skader på oljearbeidere som følge av eksponering av kjemikalier, løsemiddel og andre skadelige stoffer. Ministeren fremholder behovet for mer forskning og utredning av arbeidsmiljøforholdene for oljearbeiderne.
I januar 2010 leverte OHS en rapport på bestilling fra ConocoPhillips om hvilke kjemiske utslipp offshore-arbeidere har vært utsatt for. Rapporten var ment å skulle være en uavhengig rapport for å dokumentere eventuelle skadelige eksponeringer som oljearbeiderne hadde vært utsatt for. Jeg har mottatt tilbakemeldinger fra flere om kritikkverdige forhold rundt rapporten. I dag brukes denne rapporten som grunnlag for vurdering av yrkesskadeerstatning for tidligere ansatte hos Connoco-Phillips.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Informasjonen i ERES-rapporten er ikke avgjørende i forhold til vurderingen av om oljearbeidere kan få godkjent yrkessykdom etter folketrygdloven, men kan inngå som supplement til øvrige tilgjengelige kilder om eksponeringen.

Godkjennelse av yrkessykdom etter folketrygdloven, som nødvendig betingelse for bl.a. rett til menerstatning, forutsetter årsakssammenheng mellom sykdommen og påvirkningen fra arbeidsmiljøet.

Årsakskravet er formulert i § 13-4 andre ledd, som lyder slik:

”Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom

a) sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle,

b) vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet,

c) symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og

d) det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.”

Sentralt her står bestemmelsen i bokstav a. I forhold til vilkårene som oppstilles, legges vanligvis til grunn at sykdommen ut fra anerkjent medisinsk viten må være en typisk følge av påvirkningen.

I en del tilfeller er det imidlertid ikke foretatt undersøkelser av de aktuelle stoffer som påberopes som årsaksfaktorer. Årsaken er at det ofte kan ta lang tid før man får mistanke om at et nytt stoff kan ha helseskadelige virkninger. Der man ikke kan basere seg på konkrete resultater fra forskning, kan man i stedet bygge på viten om virkningsmekanismer og om stoffets skadepotensial.

I praksis defineres lovens begrep ”karakteristisk” sykdomsbilde som et sykdomsbilde som på grunnlag av flere vitenskapelige undersøkelser er dokumentert som en regelmessig virkning av den aktuelle eksponering, og med en hyppighet som avhenger av påvirkningsgrad og tid, samt et sykdomsbilde som kan forventes ut fra kunnskaper om virkningsmekanismer og kunnskaper om produktets aktuelle skadepotensial.

Vurderingen av om kriteriene kan anses oppfylt i den enkelte sak, bygger på en alminnelig bevisbedømmelse hvor det resultat som det er overvekt av sannsynlighet for legges til grunn.

Arbeids- og velferdsetaten forvalter folketrygden og avgjør om vilkårene for rett til ytelser foreligger. Som ledd i utredningen av yrkessykdomssaker, innhentes ofte spesialisterklæring fra arbeidsmedisiner. Denne erklæringen utgjør – supplert av andre opplysninger – et viktig faktisk grunnlag for Arbeids- og velferdsetaten.

I den konkrete avgjørelsen av om det foreligger yrkessykdom i lovens forstand, vil det etter omstendighetene også kunne være naturlig å se hen til ERES-rapporten – som til andre rapporter samt vitenskapelige undersøkelser og publikasjoner som kan ha relevans for årsaksspørsmålet, jf. redegjørelsen for praksis.

Det understrekes i denne forbindelse at ERES-rapporten er finansiert av ConocoPhillips og gjennomført av OHS som er et konsulentselskap med fagkompetanse innenfor yrkeshygiene. Den oppsummerer relevante eksponeringsdata fra perioden på Ekofisk. Usikkerheten knyttet til disse dataene er imidlertid stor, noe rapporten ikke legger skjul på. Informasjonen i rapporten er ikke egnet som avgjørende grunnlag i forhold til den eksponeringsvurderingen som må foretas i yrkesskadesaker alene, men kan som påpekt inngå som et supplement til øvrige tilgjengelige kilder om eksponeringen.