Skriftlig spørsmål fra Torkil Åmland (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:580 (2010-2011)
Innlevert: 17.12.2010
Sendt: 20.12.2010
Besvart: 07.01.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Torkil Åmland (FrP)

Spørsmål

Torkil Åmland (FrP): Har utenriksministeren vurdert hvorvidt oppgraderingen av den palestinske representasjonen i Norge kan svekke muligheten for å komme frem til en forhandlet løsning mellom Israel og de palestinske myndighetene, og har utenriksministeren vurdert hvorvidt Norges uavhengige rolle i konflikten kan svekkes ved denne beslutningen?

Begrunnelse

I forbindelse med den palestinske statsminister Fayaads besøk i Oslo nylig annonserte UD at Norge ville oppgradere den palestinske representasjonen i Norge til ambassadenivå. I begrunnelsen fra UD heter det at "oppgraderingen er en anerkjennelse av de palestinske myndigheters innsats"
Det foregår nå forhandlinger mellom Israel og de palestinske myndigheter om veien frem mot en tostatsløsning. I tidligere avtaler - som Veikartet for fred - var det klare betingelser om terrorbekjempelse og demokratiutvikling før en palestinsk stat kunne etableres. Norges oppgradering av den palestinske representasjonen kan signalisere støtte til en palestinsk stat uavhengig av om disse andre vilkår er oppfylt. Dermed svekkes incentivene for å oppfylle disse kriteriene på palestinsk side, noe som igjen kan gjøre det vanskeligere å komme frem til en endelig avtale.
Norge har ambisjon om å spille en sentral rolle for å fremme fred i Midtøsten. En slik rolle forutsetter at Norge oppfattes som en uavhengig part, og at det ikke gjøres beslutninger som oppfattes som partiske. I forbindelse med oppgraderingen av den palestinske ambassaden har Israel innkalt den norske ambassadøren i Israel og protestert kraftig på beslutningen. Israelske talsmenn har uttalt at Norges beslutning vil skade fredsprosessen.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Støtte til palestinsk institusjonsbygging har vært en hovedprioritet for det internasjonale giversamfunnet siden Oslo-avtalen i 1993. Formålet med denne støtten har vært å bygge oppunder forhandlingene om en tostatsløsning og legge grunnlaget for palestinsk statsdannelse. Som leder for giverlandsgruppen (Ad-hoc Liaison Committee) har Norge hatt et hovedansvar for å koordinere denne innsatsen. Dette arbeidet har til tider vært utfordrende. I perioder med økt konfliktnivå og fravær av reelle forhandlinger, har det vært en stor utfordring å holde giversamfunnet engasjert og involvert i det palestinske statsbyggingsprosjektet.
De siste tre årene har vi sett store fremskritt i institusjonsbyggingen på palestinsk side. Under ledelse av statsminister Salam Fayyad og basert på den treårige reform- og utviklingsplanen (Palestinian Reform and Development Plan 2008-2010), har De palestinske selvstyremyndigheter (PA) kommet langt i etablering av institusjoner og en forsvarlig offentlig forvaltning. Etter planen skal denne statsbyggingsprosessen fullføres innen september 2011, men Verdensbanken erklærte allerede i september 2010 at PA er rede til å ta statsbærende ansvar på et hvilket som helst tidspunkt.
Denne erklæringen er et kraftfullt uttrykk for det som er oppnådd på palestinsk side de siste årene, og da mener jeg at Norge bør vise anerkjennelse for den innsatsen PA har lagt ned. Det gjør vi blant annet ved å oppgradere den stedlige palestinske representasjonen, i likhet med USA, Frankrike, Spania, Hellas og Portugal.
Selve oppgraderingen innebærer at den palestinske representasjonen nå vil omtales som ”The Palestinian Mission to Norway” fremfor ”The Palestinian General Delegation to Norway” og at representasjonens leder har rang som ambassadør og omtales som ”Head of Mission” fremfor ”Head of General Delegation”. Men jeg vil understreke at siden det her ikke er snakk om en selvstendig palestinsk stat, vil den palestinske representasjonens tilstedeværelse i Norge fortsatt reguleres av en vertslandsavtale.
Vi er nå i en situasjon hvor statsbyggingsprosessen er i ferd med å sluttføres, men hvor fredsforhandlingene er fastlåst. Det er bred enighet i det internasjonale samfunn om at Israels beslutning om å gjenoppta og akselerere den ulovlige bosettingsvirksomheten i okkupert område utgjør det største hinderet for fremgang i forhandlingene. Jeg mener at det påligger meg et ansvar, som leder for giverlandsgruppen, å bidra til en løsning av konflikten innen september 2011, hvilket er den tidsrammen for sluttføring av forhandlingene som det internasjonale samfunnet legger til grunn, i tråd med partenes uttalte intensjoner. Med oppgraderingen av den palestinske representasjonen sender Norge, i likhet med en rekke andre land, et klart signal om at PA er rede til statsdannelse, og at tiden er inne for reelle forhandlinger.