Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:596 (2010-2011)
Innlevert: 20.12.2010
Sendt: 21.12.2010
Besvart: 07.01.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Regjeringen har besluttet å oppgradere den palestinske representasjonen til å bli en ambassade.
Hva dette faktisk innebærer fremstår noe uklart, ikke minst når man forholder seg til hva utenriksministeren har sagt i Norge kontra hva norske diplomater har uttalt i Jerusalem, jfr. presseoppslag, og hvilke konkrete endringer innebærer oppgraderingen, og hvordan mener utenriksministeren dette vil innvirke på partene i fredsprosessen?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: De siste tre årene har vi sett store fremskritt i institusjonsbyggingen på palestinsk side. Under ledelse av statsminister Salam Fayyad og basert på den treårige reform- og utviklingsplanen (Palestinian Reform and Development Plan 2008-2010), har De palestinske selvstyremyndigheter kommet langt i etablering av institusjoner og en forsvarlig offentlig forvaltning.
Etter planen skal denne statsbyggingsprosessen fullføres innen september 2011, men Verdensbanken erklærte allerede i september i 2010 at selvstyremyndighetene er rede til å ta statsbærende ansvar på et hvilket som helst tidspunkt. Denne erklæringen er et kraftfullt uttrykk for det som er oppnådd på palestinsk side de siste årene, og da mener jeg at Norge bør vise anerkjennelse for den innsatsen selvstyremyndighetene har lagt ned. Det gjør vi blant annet ved å oppgradere den stedlige palestinske representasjonen, i likhet med USA, Frankrike, Spania, Hellas og Portugal.
Selve oppgraderingen innebærer at den palestinske representasjonen nå vil omtales som ”The Palestinian Mission to Norway” fremfor ”The Palestinian General Delegation to Norway” og at representasjonens leder har rang som ambassadør og omtales som ”Head of Mission” fremfor ”Head of General Delegation”. Men jeg vil understreke at siden det her ikke er snakk om en selvstendig palestinsk stat, vil den palestinske representasjonens tilstedeværelse i Norge fortsatt reguleres av en vertslandsavtale.
Støtte til palestinsk institusjonsbygging har vært en hovedprioritet for det internasjonale giversamfunnet siden Oslo-avtalen i 1993. Formålet med giverengasjementet har vært en politisk målsetting om å støtte oppunder forhandlingene om en tostatsløsning og legge grunnlaget for palestinsk statsdannelse. Som leder for giverlandsgruppen AHLC (Ad-hoc Liaison Committee) har Norge hatt et hovedansvar for å koordinere denne innsatsen. Dette arbeidet har til tider vært utfordrende. I perioder med økt konfliktnivå og fravær av reelle forhandlinger, har det vært en stor utfordring å holde giversamfunnet engasjert og involvert i det palestinske statsbyggingsprosjektet.
Vi er nå i en situasjon hvor statsbyggingsprosessen er i ferd med å sluttføres, men hvor fredsforhandlingene er fastlåst. Det er bred enighet i det internasjonale samfunn om at Israels beslutning om å gjenoppta den ulovlige bosettingsvirksomheten i okkupert område utgjør det største hinderet for fremgang i forhandlingene. Med oppgraderingen av den palestinske representasjonen sender vi, sammen med en rekke andre land, et klart signal til partene om at De palestinske selvstyremyndigheter viser fremskritt som peker hen mot kapasiteten til å drive moderne statsinstitusjoner, og at tiden er moden for reelle forhandlinger, tostatsløsning og opprettelsen av en palestinsk stat.