Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:604 (2010-2011)
Innlevert: 21.12.2010
Sendt: 22.12.2010
Besvart: 17.01.2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Var statsråden våren 2008 kjent med Statoils holdning til månelandingen på Mongstad slik den ble fremstilt i møter med den amerikanske ambassaden, og videreformidlet til amerikanske myndigheter, eller var dette en informasjon som først tilfløt statsråden og regjeringen våren 2010, slik Stortinget tidligere har blitt forsikret om?

Begrunnelse

Bergens Tidende skriver tirsdag 21. desember at USAs daværende ambassadør i Oslo, Benson Whitney, i 2008 skrev flere notater til det amerikanske utenriks- og energidepartementet som berørte den såkalte månelandingen på Mongstad. Av notatene, som er offentliggjort av WikiLeaks, fremgår det at direktører fra StatoilHydro i møter med ambassadøren

«...tok avstand fra regjeringspolitikere som offentlig har fastsatt ferdigstillelse av Mongstad til 2014, og de avfeier politiske føringer og uttaler at prosjektet bare blir videreført hvis det er forretningsmessig fornuftig.»

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Miljøverndepartementets utslippstillatelse og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om håndtering av CO2 på Mongstad danner utgangspunktet for planlegging, bygging og drift av fullskala anlegg for CO2-håndtering på Mongstad. I tråd med utslippstillatelsen og gjennomføringsavtalen, oversendte Statoil i februar 2009 en overordnet utredning av fremtidig fangst av CO2 fra de største utslippene på Mongstad (”masterplanen”) til Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Utredningen var offentlig.

Masterplanen identifiserer aktuelle kilder for fangst av CO2 på Mongstad, og viser at det er teknologisk mulig å etablere fullskala CO2-fangst ved kraftvarmeverket og krakkeranlegget ved raffineriet. Det fremkommer at vurderingene som gjøres i utredningen er i en tidlig fase av prosjektgjennomføringen. I utredningen fra Statoil skisseres et behov for 2-3 års prosjektplanlegging for en aminbasert løsning for kraftvarmeverket. Forventet utbyggingstid anslås til om lag 4 år fra investeringsbeslutning. Disse vurderingene er også omtalt i Prop. 125 S (2009-2010). Statoils utredning ble fulgt opp i et samarbeid mellom Statoil og Gassnova for å kartlegge og vurdere mulige alternativer til løsningene som beskrives i Statoils utredning. Dette arbeidet er redegjort for i Prop. 125 S (2009-2010).