Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:606 (2010-2011)
Innlevert: 22.12.2010
Sendt: 22.12.2010
Besvart: 07.01.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sylvi Graham (H)

Spørsmål

Sylvi Graham (H): Det har kommet reaksjoner på at innstramningene for bruk av laserpenner i Strålevernforskriften ikke er tilstrekkelige for å få bukt med økende misbruk med øyeskader og trafikkrisiko som konsekvens.
Mener statsråden at den nye forskriften er tilstrekkelig for å få bukt med problemer knyttet til misbruk av laserpenn, og hvilken plan har statsråden for å sette inn øvrige tiltak og ytterligere innstramninger for å hindre alvorlige konsekvenser fra misbruk av laserpenner?

Begrunnelse

I statsråd den 29.10.2010 ble ny strålevernforskrift vedtatt av regjeringen. Forskriften iverksettes fra 1.1.2011. I denne ble det vedtatt innstramninger for bruk av laserpenner, som en oppfølgning av økende problemer knyttet til misbruk av og skader knyttet til disse.
Mange av dagens laserpenner, som også selges i Norge, er av en slik styrke at de kan sprekke ballonger, skjære i plast og sette fyr på papir, melder Blindeforbundet. Dette gjør at de også kan skape forbrenningsskade på netthinnen, noe som kan ødelegge synet for dem som utsettes for det.
Vi er allerede kjent med at misbruk av kraftige laserpenner mot himmelen, setter liv i fare ved å treffe flygere. Luftfartstilsynet har meldt om en rekke tilfeller hvor piloter er blendet av laserpenner. Det samme har skjedd med bil- og båtførere. Helse- og omsorgsdepartementet har i pressemelding av 29.10.2010, i.f.m. vedtak av ny strålevernforskrift, opplyst at det er kjent med at blending av bilførere og piloter er et økende problem.
I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet opplyser Blindeforbundet om at Statens Strålevern er kjent med minst ti tilfeller av øyeskader som følge av bruk av laserpenn. Senest 3. november i år meldte NRK om to gutter fra Hedmark som har fått varige øyeskader på grunn av laserpenner, og hvis skade på sentralsynet vil hindre dem i å kunne lese igjen. Men, som forsker Terje Christensen ved SSV sier til NRK 3.11, er det ingen oversikt over hvor mange som dette egentlig gjelder. Mørketallene er trolig store p.g.a. manglende rapportering, også fordi ikke alle problemer vil knyttes til laserpenner, selv der dette er årsaken.
Blindeforbundet har reagert på at den varslede innstramningen av reglementet for laserpenner, ikke vil være tilstrekkelig for å få bukt med dette problemet.
Blant annet knytter dette seg til at kravet om godkjenning for besittelse og bruk av laserpenner (klasse 3R, 3B eller 4) i offentlig rom, ser bort fra at mange av disse skadene vil være knyttet til privat bruk. Selv om salg av sterke laserpenner vil begrenses med ny forskrift, vil mange eldre penner fortsatt være i omløp. Det er også usikkert om foreldre er tilstrekkelig klar over den risiko bruk av laserpenner medfører for mange barn.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helsemyndighetene er opptatt av å få stoppet den farlige leken med kraftige laserpekere. Fra 1. januar 2011 må derfor virksomheters og privates besittelse og bruk av laserpekere klasse 3R, 3B eller 4 i offentlig rom, inkludert skoler, veier, åpne plasser, parker, skog og mark ha godkjenning fra Statens strålevern. Dette er laserpekere som er så sterke at de kan gi øyeskader og i verste fall føre til varig tap av syn. Det er med dette forbudt å bruke sterke laserpekere i offentlig rom fra 1. januar 2011, såfremt man ikke har en godkjenning. Forbudet inkluderer også om man står i sitt eget hus og bruker laserpekeren ut i offentlig rom, slik at noen kan rammes av laserstrålen der ute.

Et generelt krav i strålevernloven er at bruk av strålekilder skal være berettiget, det vil si at fordelene ved å tillate stråling skal være større enn ulempene. Dette kravet vil aldri være oppfylt der laserpekere benyttes i lek eller for å blende andre. De nye, strenge kravene gir politiet hjemmel til å inndra laserpekere.

Vi har i dag et forbud mot å selge leketøy med sterke laserpekere. Forskrift om leketøy § 11 forbyr leker som inneholder ”radioaktive stoffer eller andre komponenter som avgir stråling i en slik form eller mengde at det kan være skadelig for barns helse."

Statens strålevern har en oversikt på sin hjemmeside over produkter og leker som ikke tilfredsstiller kravene i strålevernregelverket, og som er meldt inn i et internasjonalt varslingssystem.

Produsent/leverandør av laserpekere har plikt til å informere om sikkerhetsaspekter, deriblant godkjenningsplikten, fordi bestemmelsene i laserstandarden skal følges (jf. strålevernforskriften § 35). Sikkerhetsaspekter som det skal informeres om, skal omfatte det som er relevant for den aktuelle typen laser. Strålevernloven § 5 krever at overdragelse skal skje på en forsvarlig måte. Forhandlere av godkjenningspliktige laserpekere er derfor forpliktet til å etterspørre relevant godkjenning før overdragelse av en slik laser.

Laserpekere er fremdeles tillatt å omsette i mange EU-land, og det antas at kjøp og import til privatpersoner i Norge skjer i relativt stor utstrekning.

Strålevernmyndighetene er i dialog med Tollvesenet i spørsmålet om hvor langt de kan gå i å inndra laserpekere til private allerede i importleddet. Norske strålevernmyndigheter har sammen med finske, islandske og svenske strålevernmyndigheter lagt frem et forslag om at EU-kommisjonen bør forby kraftige laserpekere som brukes av allmennheten. Det er i tillegg foreslått at EU bør innføre restriksjoner på import av kraftige laserpekere. Den norske godkjenningsordningen er derfor et viktig første skritt.

Strålevernet planlegger en informasjonskampanje som skal gjennomføres i skolene.

Videre har Strålevernet på sine hjemmesider informasjon til foreldre og lærere om laserpekere. Der bes foreldre og lærere om å påse at ikke mindreårige er i besittelse av farlige laserpekere og leketøy som inneholder lasere. Strålevernet har også lagt ut tegn man som forelder og lærer kan se etter, for å avgjøre om en laser er av den farlige typen som blir forbudt fra 1. januar. I tillegg har Strålevernet laget en veileder om godkjenning av laserpekere med informasjon om risiko ved bruk av slike.

Det vurderes å etablere en innsamlingsordning for å få gamle laserpekere ut av omløp.