Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:607 (2010-2011)
Innlevert: 23.12.2010
Sendt: 03.01.2011
Besvart: 07.01.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Det norske finansselskapet Teller har i den siste tiden vært i søkelyset pga. uregelmessigheter med hensyn til ulike former for diskriminering av bedrifter. Forrige måned kom det frem at selskapet diskriminerer NUF-selskap og nektet dem som kunde p.g.a. selskapsformen, og nå i fokus pga. de har nektet pengeoverføringer til en kunde uten å kunne henvise til lovlig grunn.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at bedrifter ikke diskrimineres av norske kortselskaper?

Begrunnelse

Teller AS er et datterselskap av Nets AS (som bl.a. eies av DnB NOR, Sparebank 1, Nordea, Fokus bank, Terrabankene og andre mindre banker) som sørger for innløsning av internasjonale betalingskort. Det vil si kortinnløsning for butikker, restauranter, hoteller og mange andre virksomheter for betalinger som skjer ved bruk av betalingskort.
Det islandske parlamentet har åpnet undersøkelser mot det norsk-danske selskapet Teller, Visa Europa og Mastercard etter at donasjoner til Wikileaks har stoppet. Jusprofessor Olav Torvund har uttalt at han er i sterkt tvil om det Teller gjør er lovlig.
Det interessante i denne sak er ikke bare at det forekommer diskriminering av kunder (uten at kundene er domfelt), men også det prinsipielle i at kortselskapene her (og kanskje en gang i fremtiden staten?) demonstrer at man kan bestemme hvem kundene skal få lov til å gjøre transaksjoner med. Samtidig er vi kjent med at fra nyttår blir innført ny særnorsk lov gjør folk flest medansvarlige i skatteunndragelser hvis man betaler mottaker (leverandør av tjenester/produkter) kontant ved betaling av over 10.000 kroner, og at norske myndigheter på den måten vil stimulere og "tvinge" nordmenn til å betale elektronisk. Det gjør det hele betenkelig.
I saken med at Teller har stoppet utbetalinger til firmaet Datacell, så ser det ut for undertegnede at selskapet har brutt finansavtalelovens paragraf 14.
I saken der Teller har nektet NUF-selskaper å bli kunde, er også et typisk eksempel på at Teller diskriminerer selskaper. Det påstås at dette nå har endret seg og de nå åpner opp for NUF-selskaper som kunder etter noen negative medieoppslag. Imidlertid så vil jeg fortsatt si at det er en diskriminering når man ser nærmere på betingelsene Teller har for sine kunder. Når det gjelder betingelser for nettavtale med Teller skal de ha 2,5 % i provisjon for MASTERCARD og VISA. Oppgjørstid 7 dager. Når det gjelder betingelser for NUF-selskap gjelder andre tall. Da er det provisjon på 3 % og en oppgjørstid på 30 dager. Mao. fortsatt en diskriminering av bedrifter fordi Teller tydeligvis ikke liker organisasjonsformen. Det kunne vært interessant om statsråden og evt. Finanstilsynet deler dette synspunktet.
Samtidig vil undertegnede be om en vurdering om det er reel konkurranse i dette markedet. Og om bankene oppgir informasjon til sine kunder hvem som er tilbydere, eller om de har lov til å gi misvisende råd (d.v.s. kun gi informasjon om egne tilbud via datterselskap), og om det finnes regler om dette.

Forstår at konkurrentene til Teller er:

- Evalon
- Nordea
- FokusBank
- Swedbank
- Handelsbanken

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Innledningsvis vil jeg vise til at representant Hans Olav Syversen har stilt et tilsvarende spørsmål til departementet. Svar på dette spørsmålet (spørsmål 610) er gitt i brev av 7. januar 2011 til Stortingets presidentskap. Jeg viser for øvrig til at Justisministerens kommentar i dette brevet er utvidet i forhold til svaret som ble gitt til representant Syversen i lys av spørsmålet om NUFers kundeforhold.

Teller AS er et norsk datterselskap av det danske selskapet Nets Holding A/S. Nets Holding A/S er eid av norske og danske banker, og er resultatet av en fusjon mellom det tidligere danske betalingstjenesteselskapet PBS Holding A/S og det norske selskapet Nordito AS. Nets Holding A/S eier også det danske selskapet Teller A/S (tidligere PBS International A/S), som er et søsterselskap av det norske selskapet Teller AS.

Teller AS er en norsk finansinstitusjon, med konsesjon i Norge som finansieringsforetak, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 3-3. Selskapet er således underlagt norske virksomhetsregler, herunder betalingssystemloven og finansieringsvirksomhetsloven. Etter det jeg er kjent med er spørsmålet i denne saken om en leverandør av betalingstjenester kan nekte en kunde i å få utført betalingsordre. Denne problemstillingen, som er et forhold mellom en finansinstitusjon og en kunde, er regulert av finansavtaleloven, som hører inn under Justisdepartementets ansvarsområde. Jeg har derfor forelagt spørsmålet for Justisministeren, som har følgende kommentar:

«Finansavtaleloven § 14 og § 26 b har regler som begrenser muligheten for å avvise kunder og betalingsordre. Hvordan det konkrete saksforholdet forholder seg til disse reglene, er det ikke naturlig for departementet å gå nærmere inn på. På generelt grunnlag kan det sies at avvisninger av kunder fra å få opprettet et kundeforhold med en institusjon mer generelt, for eksempel ved opprettelse av en konto, reguleres av § 14. Finansavtaleloven § 26 b regulerer avvisning av konkrete betalingsordre.

Paragraf 26 b fjerde ledd, som gjennomfører Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/64/EF av 13. november 2007 om betalingstjenester i det indre marked artikkel 65 nr. 2, bestemmer at institusjonen (ifølge direktivet artikkel 65 nr. 2 “betalerens yter av betalingstjenester”) ikke kan nekte å gjennomføre en autorisert betalingsordre hvis alle vilkårene i betalerens rammeavtale er oppfylt, med mindre noe annet er fastsatt i lov eller i medhold av lov.

Når det gjelder spørsmål om NUFers kundeforhold kan det opplyses at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i 2009 på bakgrunn av en klage tok opp spørsmål om NUFer ble diskriminert av norske finansinstitusjoner. I svaret til ESA ble det opplyst at Finanstilsynet ikke hadde informasjon vedrørende nektelser om å åpne bankkonto eller yte kreditt til selskaper etablert i annen EØS-stat. Det ble opplyst at Finanstilsynet ikke hadde mottatt noen klager om diskriminering foretatt av norske finansinstitusjoner med bakgrunn i at selskapet som ønsket finansielle tjenester var etablert i utlandet. Videre ble det gjort kort rede for norsk rett (særlig finansavtaleloven § 14). Det kan opplyses at ESA etter dette lukket saken.»

Jeg har også forsikret meg om at Finanstilsynet, som fører tilsyn med at norske finansinstitusjoner, herunder Teller AS, «virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter», jf. finanstilsynsloven § 3, har fulgt opp saken. Finanstilsynet fører tilsyn med at institusjoner underlagt tilsyn følger reglene som er gitt i norsk lovgivning, herunder finansavtaleloven.

På bakgrunn av mistanke om brudd på plikten til å utføre betalingstjenester i finansavtaleloven § 14, ba derfor Finanstilsynet 23. desember 2010 Teller AS om en redegjørelse for saken. Det fremgår av redegjørelsen fra Teller AS 31. desember 2010 til Finanstilsynet at det er det danske selskapet Teller A/S (tidl. PBS International A/S) som har avtale om kortinnløsning med det islandske selskapet DataCell. Det norske selskapet Teller AS er ikke involvert i saken. Siden denne saken ikke involverer noen norske selskaper som part, er forholdet ikke regulert av norsk rett, og det faller derfor også utenfor det norske Finanstilsynets myndighetsområdet. Finanstilsynet har orientert danske tilsynsmyndigheter om forholdet, og har bedt om å bli holdt underrettet om det danske Finanstilsynet vil foreta seg noe i sakens anledning.

Alle land i EU har bestemmelser tilsvarende den norske finansavtaleloven § 26 b, som skal sikre at i tilfeller der alle vilkår som er fastsatt i betalerens rammekontrakt er oppfylt, skal betalerens yter av betalingstjenester ikke kunne avslå å utføre en godkjent betalingsordre. Dette følger som nevnt av Justisministeren av betalingstjenestedirektivet artikkel 65. Dette direktivet er også gjennomført i Danmark.

Norske myndigheter vil følge med på saken, og Finanstilsynet fører tilsyn med at norske finansinstitusjoner overholder sine forpliktelser både etter virksomhetsreglene i blant annet finansieringsvirksomhetsloven og de særlige avtalereglene for finansinstitusjoner i finansavtaleloven.

Når det gjelder konkurransesituasjonen i markedet for betalingstjenester, viser jeg til at det er gitt generelle regler om markedsaktørenes atferd i konkurranseloven, som Konkurransetilsynet fører tilsyn med. I tillegg er det i betalingssystemloven gitt særlige bestemmelser om adgangen for leverandører av betalingstjenester til å delta i betalingssystemer på ikke-diskriminerende vilkår.

Konkurransetilsynet vurderte konkurransesituasjonen i markedet for betalingstjenester blant annet i forbindelse med at det 22. desember 2006 ble besluttet foretakssammenslutning mellom BBS AS og Teller AS. Konkurransetilsynet vedtok 4. juli 2007 med hjemmel i konkurranseloven en rekke vilkår i forbindelse med at sammenslutningen mellom BBS og Teller ble godkjent av.

Videre har Finansdepartementet og Konkurransetilsynet vurdert konkurransesituasjonen i markedet for betalingstjenester i forbindelse med fusjonen 9. september 2010 mellom PBS Holding A/S og Nordito AS (som tidligere eide Teller AS og BBS AS). Finanstilsynet samarbeider med Konkurransetilsynet for å ivareta konkurransen i alle deler av markedet for betalingstjenester.