Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:647 (2010-2011)
Innlevert: 11.01.2011
Sendt: 12.01.2011
Besvart: 18.01.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Finansdepartementet ba i fjor Norges Bank om å vurdere virkningen av å fjerne 1000-lappen. Banken konkluderer med at fjerning ikke vil bidra til redusert økonomisk kriminalitet, til tross for at Finansforbundet, Finanstilsynet og Økokrim mener det motsatte. KrF mener at fjerning av 1000-lappen er viktig for å redusere økonomisk kriminalitet.
Vil statsråden foreta seg noe for at 1000-lappen fjernes?

Begrunnelse

Norges Bank fastslo i 2001 at 70 pst. av sedlene med høyest valør brukes til formuesoppbevaring som i hovedsak er knyttet til skatteunndragelse og kriminell aktivitet. KrF ønsker derfor i likhet med Finansforbundet, Finanstilsynet og Økokrim at 1000-lappen fjernes, så lenge så mange av disse sedlene er i kriminelles hender og en fjerning vil bidra til å redusere økonomisk kriminalitet.
KrF mener en slik fjerning vil gjøre økonomisk kriminalitet vanskeligere og øke sikkerheten for dem som arbeider med penger.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Norges Bank treffer bestemmelse om sedlenes og myntenes pålydende og utforming, jf. sentralbankloven § 13 annet ledd. Før Norges Bank kan treffe vedtak om dette, skal saken være forelagt Finansdepartementet, jf. sentralbankloven § 2 annet ledd. Dette er også presisert i forarbeidene til sentralbankloven, jf. Ot.prp. nr. 25 (1984-85) s. 91 første spalte, som en samlet finanskomité sluttet seg til i Innst. O. nr. 50 (1984-85).

Med bakgrunn i at det fra flere hold, i ulike sammenhenger og i forbindelse med bekjempelse av ulike typer av økonomisk kriminalitet er tatt til orde for å avskaffe tusenkroneseddelen, ba Finansdepartementet i brev til Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) i januar 2009 om en vurdering av fjerning av tusenkroneseddelen som ledd i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Finansdepartementet mente at det burde foretas en vurdering av nytten av å beholde tusenkroneseddelen som betalingsmiddel opp mot ønsket om å gjøre kriminell aktivitet vanskeligere. Finanstilsynet ble også bedt om å innhente Økokrims syn på denne saken.

I brev fra Kredittilsynet 30. april 2009 antar Kredittilsynet at en fjerning av tusenkroneseddelen i noen grad vil kunne gjøre det vanskeligere å oppbevare og formidle resultatene av økonomisk kriminalitet og således gi et visst bidrag i kampen om økonomisk kriminalitet. Kredittilsynet antar videre at det neppe er særlig tungtveiende grunner som taler mot å fjerne tusenkroneseddelen. Kredittilsynet presiserer imidlertid at tilsynet i sin tilsyns- og forvaltningsvirksomhet har liten befatning med økonomisk kriminalitet som knytter seg til bruk av tusenkroneseddelen. Kredittilsynet viser videre til at både FNH/Sparebankforeningen og HSH synes å ha moderate forventninger til hvilke positive effekter det vil ha å fjerne tusenkroneseddelen. Kredittilsynet påpeker også at det foreløpig ikke synes å være sterke holdepunkter for å tro at fjerning av tusenkroneseddelen alene vil være et effektivt virkemiddel i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

I brev fra Økokrim til Kredittilsynet 9. mars 2009 skriver Økokrim at det er Økokrims klare oppfatning at et slikt tiltak generelt vil kunne virke forebyggende og dempende på de kriminalitetsområder hvor kontanter er en nødvendig faktor, samtidig som transporten og overføringen av pengene rent praktisk blir vanskeliggjort når den største seddelen tas bort. Økokrim tar imidlertid forbehold om at det er vanskelig å anslå særlig konkret hvilke virkninger en fjerning av tusenkroneseddelen vil ha på ulike kriminalitetsområder.

I brev til Norges Bank 14. juni 2010 ba Finansdepartementet om Norges Banks merknader til Finanstilsynets og Økokrims vurderinger, samt Norges Banks synspunkter på behovet for å beholde tusenkroneseddelen, og om – og i tilfellet når – denne i tilfellet kan fjernes.

I brev til departementet 6. oktober 2010 uttalte Norges Bank at det etter Norges Banks vurdering ikke er grunnlag for å konkludere med at fjerning av tusenkroneseddelen vil gi en positiv effekt i form av redusert kriminalitet som vil oppveie den negative effekten i form av mindre effektivitet i den lovmessige bruken av kontanter og den mulige formuesoverføringen til europeiske land. Norges Bank peker blant annet på at tusenkroneseddelen er en effektiv valør til verdioppbevaring og til betaling av større beløp ved for eksempel oppgjør av kjøp og salg av biler og andre gjenstander mellom privatpersoner der en ønsker samtidighet mellom overlevering av gjenstanden og betalingen. Norges Bank er videre enige i at det ikke er grunn til å betvile at tusenkronesedlene brukes i kriminell aktivitet fordi transaksjonene ikke er sporbare, men peker på at dette er egenskaper som ikke bare er knyttet til tusenkroneseddelen, men vil gjelde alle valører av sedler. Etter Norges Banks syn bør bekjempelse av kriminell virksomhet ut fra det foreliggende materialet heller skje ved tiltak rettet inn mot å avsløre og stoppe de ulovlige transaksjonene. Norges Banks brev ble 2. desember 2010 oversendt til Økokrim og Finanstilsynet til orientering og for eventuelle merknader.

Finansforbundet sendte 5. januar 2011 brev til departementet der Finansforbundet imøtegår Norges Banks vurdering i brev 6. oktober 2010. Jeg har i dag oversendt dette brevet til Norges Bank, hvor jeg ber om Norges Banks kommentarer. I denne forbindelse har jeg også tatt opp følgende i brevet til Norges Bank:

«Finansdepartementet viser videre til at etter skattebetalingsloven § 16-50, som trådte i kraft 1. januar 2011, kan den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10 000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Etter departementets syn vil dette isolert sett kunne redusere bruken av kontanter som betalingsmiddel, herunder behovet for sedler med høy valør.»

Jeg vil vurdere saken nærmere etter å ha mottatt svar fra Norges Bank.